I automatiseringsmiljøene diskuteres det hvor fort Ethernett vil strekke seg ned til sensorene – og overta for dagens feltbussteknologier. Men erfaringer fra andre markedsområder viser at trådløs kommunikasjonsteknologi overtar for ledningene straks kostnadene blir lave nok. Nå er prisene lave og luftkrigen har begynt for alvor.
Trådløse teknologier som Bluetooth, Wireless LAN og en rekke andre er på vei inn i industrien. En ting som skiller de ulike løsningene, er frekvensen de opererer på. I Europa er radiofrekvensene 433 megahertz og 868 megahertz fri, i USA er det 902-928 megahertz.
2,4 gigahertz er en frekvens som er fri i hele verden.
Norsk utfordrer
Nå er en ny norsk utfordrer klar til kamp: Wireless Network for Industrial Sensors (WNS) fra Wireless Net Communications (WNC) er teknisk og kostnadsmessig interessant, men teknologien kan møte store hindringer.
Blant annet krever industrien i stadig større grad standardprodukter som ligger klar til levering i lagerhyllene. WNS baseres ikke på en standard, som for eksempel Wireless LAN-standarden IEEE 802.11. Dessuten bruker ikke WNS et frekvensbånd som er fritt i hele verden, men holder seg til frekvensene mellom 300 og 1100 megahertz.
Bluetooth står sterkt
ABB Automation Products valgte industrispesifikasjonen Bluetooth til sin første trådløse prototyp. En av årsakene til valget er at Bluetooth – i likhet med Wireless LAN – bruker den åpne frekvensen 2,4 gigahertz.
En annen årsak er at Bluetooth, med støtte fra mange store og mektige selskap, ligger an til å bli en standard i både industri- og konsumentelektronikk.
– Dessuten baserer teknologien seg på lavkostkomponenter, ifølge forskningssjef Jan Teigland ved ABB Corporate Reasearch AS.
Forstyrrelser i lufta
Men WNCs grunnlegger Steinar Gran-Jansen er kritisk: – Det er et feilgrep å bruke Bluetooth eller Wireless LAN i industrien.
Han tror at kommunikasjonen vil bli forstyrret av annet utstyr som bruker samme frekvens. Det kan være alarmanlegg, bærbart data- og telefonutstyr, garasjeportåpnere, armbåndsur eller leketøy.
Hvis en bedrift tar i bruk både Wireless LAN og Bluetooth, kan ytterligere konflikter oppstå siden de benytter samme frekvens. Andre negative forhold er kort rekkevidde og en begrenset evne til å trenge gjennom vegger. Dessuten gjør det høye effektbehovet at teknologien ikke er egnet for batteridrift.
Men går i lufta?
Ifølge Teigland kan sikkerheten bygges inn i det overordnede utstyret. Han er likevel enig i at Bluetooth ikke er egnet til å løse alle behov innen trådløs automatisering: – ABB ser også på andre teknologier.
Dette er ikke ABB alene om. Trådløs kommunikasjon er i sterk vekst i industrien. Mange av verdens automatiseringsleverandører ønsker å tjene penger på veksten. Lufta er fri for alle.
