Bompengedebatten og kampen for jernbane til Tromsø er saker som krysser partigrensene og ryster regjeringen. Politikere fra Nord-Norge står sammen i kravet om en forlengelse av jernbanen enten de kommer fra SV, Sp, Ap eller Frp.
Diskusjonen om Nord-Norgebanen har pågått i over 100 år. I 1962 ble jernbanen til Fauske og Bodø åpnet. Også da ble det gitt uttrykk for at målet var en forlengelse først til Narvik og Ofotbanen og så videre til Tromsø.
Nå har Jernbanedirektoratet på oppdrag fra Samferdselsdepartementet laget en utredning der de bygger på tidligere utredninger. De har vurdert to traseer og kommet fram til at den østlige på 375 kilometer vil koste 113 milliarder kroner. Den vestlige som er 5 kilometer kortere, vil koste 120 milliarder fordi det er flere og lengre bruer på den traseen.
Bakgrunnen for utredningen er blant annet forventninger om økt produksjon av sjømat og mer turisme. Derfor har man også utredet en sidearm av banen fra Bjerkvik til Harstad, en strekning på 82 kilometer. Denne er beregnet til 20 milliarder.
I store deler av Nord-Norge brer det seg en forbannelse mot maktarrogansen i sør, den såkalte Oslo-sentrismen.
Jernbanedirektoratet konkluderer med at banen aldri vil bli samfunnsøkonomisk lønnsom. Den vil redusere klimautslippene fra transport når den står ferdig, men medføre store utslipp i anleggsperioden. Nå har det aldri vært et premiss for å investere i store samferdselsprosjekter at det skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Modellene kan beregne økning i gods- og persontrafikk, men ikke konsekvensene av en voldsom økning i tungtransport med utslipp av CO2, ulykker og forsinkelser på dårlige veier.
I store deler av Nord-Norge brer det seg en forbannelse mot maktarrogansen i sør, den såkalte Oslo-sentrismen.
Mange finner seg ikke lenger i at folk sørpå får intercity-utbygging, motorveier og «Fergefri E39» mellom Kristiansand og Trondheim. Sørover fra Trondheim investeres det mange hundre milliarder.
At statsminister Erna Solberg fikk merke dette opprøret ved kommunevalget var ikke overraskende. Da hun på et debattmøte i Tromsø i mai ble spurt om sitt syn på Nord-Norgebanen, svarte hun at «dere er litt gammeldagse her oppe». Deretter vevde hun seg inn i en argumentasjon om at tog ikke var fremtidsrettet. Hun mente at transporten av fisk aldri ville gå på skinner, men ville gå i «tett sammenvevde trailere som er autonome».
Ifølge avisa iTromsø fikk ikke Erna applaus for dette. Tilhørerne oppfattet uttalelsene som en fornærmelse mot nordnorsk næringsliv som går godt, men som er avhengig av god logistikk og trafikksikker transport for å få varene fram i en værhard landsdel.
Da Bergensbanen ble åpnet av kong Haakon i 1909, hadde den kostet et helt nasjonalbudsjett siden den ble vedtatt 15 år tidligere. De kranglet om trasevalg, sporvidde, kostnader og nytteverdi. Men den ble umiddelbart en suksess målt etter trafikktall.
Kampen for tog til Tromsø lar seg ikke stanse uten at regjeringen gir klarsignal til en konseptvalgutredning, noe de nå har gjort gjennom det såkalte «bompengeforliket» som ble offentliggjort etter lengre forhandlinger 23. august:
«Det gjennomføres en helhetlig konseptvalgutredning (KVU) for utvikling av
transportløsninger i Nord-Norge, herunder Norge-Norge-banen.»
Dette initiativet kom etter at Nord-Norge-banen hadde blitt en av de store valgkampsakene. Regjeringspartiene fikk en betimelig mulighet for å ta inn setningen da de måtte forhandle seg fram til enighet om bompenge-finansiering for å unngå regjeringskrise. Før neste stortingsvalg bør utredningen være klar, slik at folk og næringsliv i nord vet hva de skal forholde seg til.
Jernbanedirektør Kirsti Slotsvik tror ikke på sin egen utredning. Hun mener utbyggingen vil koste mer enn 133 milliarder om det skal bygges fra Fauske. Hun mener derfor at et alternativ med å bygge bare fra Narvik til Tromsø vil bli billigere og enklere, blant annet på grunn av samiske verneinteresser på strekningen Fauske-Narvik. Videre trafikk for gods og passasjerer vil da måtte gå med Ofotbanen inn til Kiruna og videre sørover i Sverige.
Uansett hvilken trasé som velges, er det grunn til å håpe at Tromsø får sin første ordentlige jernbanestasjon om noen år. I dag er det som kjent navnet på en av byens puber.
Tenk deg hvilke ingeniørbragder som kan åpenbare seg på en jernbane i nord – en slags teknologiens svar på Nordlands Trompet!
.jpg)
Eksperter om strømprisene – slik blir høsten
