Etter årelange utredninger har Norge bestemt at det skal investeres rundt 3,6 milliarder kroner i et nytt landsdekkende digitalt kommunikasjonsnett for nødetatene.
Nå er forhandlinger med leverandørene om levering av utstyr og drift av nødnettet i gang.
Analogt skrotes
Bakgrunnen for den store investeringen er en erkjennelse av at dagens analoge og separate løsninger for de tre nødetatene brannvesen, helsevesen og politi ikke lenger tilfredsstiller dagens sikkerhetsmessige og operative krav.
Et felles samband vil effektivisere samarbeidet mellom etatene på tvers av geografiske og organisatoriske grenser.
Behovet for et nytt nødsamband er aktualisert de siste årene gjennom hendelser som Åsta-, Sleipner- og Rocknes-ulykkene, samt Nokas-ranet i Stavanger.
I tillegg kommer behovet for å kunne møte stadig tyngre organisert kriminalitet og mulige terroranslag.
Avlyttingssikkert
Politiets operasjoner kan ikke avlyttes, og kriminalitet kan i større grad forebygges og bekjempes.
Dermed kan skadested eller åsted for forbrytelser sikres før pressen eller andre uvedkommende kommer til. Dette vil bidra til mer effektiv planlegging og gjennomføring av aksjoner.
Datatilsynets krav om sikring av personopplysninger ivaretas også for brann- og helsevesen, og den enkelte borgers personvern styrkes.
Felles sambandsgrupper
Dette gir økte mulighetene for koordinert innsats på ulykkessteder slik at liv og verdier sikres i større grad.
Felles sambandsgrupper er spesielt viktig ved større aksjoner som krever deltakelse fra brannvesen i flere kommuner.
Bedret dekning innendørs
Dette vil lette operasjoner i større bygninger hvor det i dag ikke er radiodekning. Tryggheten for personell øker.
Bedret talekvalitet
Misforståelser og tidstap unngås.
Mulighet for dataoverføring
Raskere tilgang på relevante opplysninger gir mer målrettet og effektiv innsats under operasjoner i felten.
Etter hvert vil denne informasjonstilgangen kunne forbedre etatenes operative praksis.
Toveis kontakt
Raskere tilbakemelding fra deltidsmannskaper gir mulighet for hurtigere utrykning og riktigere bruk av tilgjengelige mannskaper.
Rask utrykning ved branntilløp er helt avgjørende for å hindre at overtenning skjer, og forhindre at liv og verdier går tapt.
Kommuniserer med instrumenter
Akuttmottak på sykehus kan overvåke pasienten under transport til sykehuset og bidra til livreddende innsats før ankomst.
Oversikt over biler og personell
Operasjonsleder kan raskt få oversikt over alle tilgjengelige ressurser, i alle etater om ønskelig, og kan lettere dirigere nærmeste bil for hurtigere bistand i krisesituasjoner.
Dagens mobilnett
Det finnes mange som stiller seg kritisk til milliardinvesteringen i et nytt digitalt nødnett. Bruk av eksisterende mobilnett benyttes allerede i dag for å kompensere for svakheter i nød- og beredskapsetatenes egne sambandssystemer.
Det kan umiddelbart virke naturlig å basere nødetatenes fremtidige sambandsløsninger på bruk av de kommersielle mobilnettene. Mobiltelefonsystemene er tilgjengelige og de krever ingen nye investeringer av betydning. De viktigste grunnene til at mobiltelefon ikke kan brukes som operativt radiosamband i nødetatene er:
- Tilstrekkelig gruppekommunikasjon og sambandslederfunksjon finnes ikke.
- Direkte kommunikasjon mellom radioer uavhengig av faste sendere er ikke mulig.
- Lange oppkoblingstider gjør systemene lite egnet.
- Ved større ulykker blir mobilnettet fort overbelastet, og nød- og beredskapsetatene har ikke prioritet fremfor publikum eller pressen.
- Mobilsystemet kan ikke fungere lokalt ved feil i linjer og sentraler.
Nødnettprosjektet har derfor på faglig grunnlag konkludert med at mobiltelefonsystemene ikke tilfredsstiller de krav som brukerne selv stiller.