Verken forskerinstituttet IRIS eller Universitetet i Stavanger forstår hvorfor Norges forskningsråd ikke lar dem få bli med videre i kampen om bli utnevnt til FME.
– Vi hadde håpet at vi skulle få støtte til ett eller to sentre, og mener at vi hadde et godt program med sentrale problemstillinger i våre søknader, sier Aslaug Mikkelsen rektor ved Unversitetet i Stavanger.
Midt i blinken
– Det er vanskelig å si hva som er årsaken til at vi er ute. Vi er relativt unge og små, men har mye av vår kompetanse knyttet til olje og gass. Vi mener den kompetansen lar seg konvertere til ny og mer miljøvennlig energi, sier Mikkelsen, som viser til det nyåpnede Risavika Gass Senter, som er en del av IRIS og UiS.
– Risavika Gass Senter mener vi er helt eksklusivt og midt i blinken for forskning på fornybar energi.
Og rogalandsmiljøene vil ikke gi seg fordi om de ikke kan regne med disse pengene.
– Men vi blir forsinket, for nå må vi ut andre steder for å skaffe penger.
Forsvarer avgjørelsen
Divisjonsdirektør i Forskningsrådet, Anne Kjersti Fahlvik, forsvarer avgjørelsen. Hun viser til at rogalandsmiljøene skåret dårlig på flere av aspektene som har blitt vurdert.
– Som prosjektledelse, gjennomførbarhet og internasjonalt samarbeid. Men det er ingen grunn til å tro at de ikke vil lykkes på dette feltet etter hvert, gitt de ambisjoner og den entusiasmen de viser. Men i denne omgang konkurrerte de med miljøer som har jobbet med dette feltet lenge.
Storeslem til NTNU og Sintef
Sintef og NTNU er med på 12 av de 17 søknadene som går til finalen foran det endelige valget av nasjonale forskningssentre for miljøvennlig energi (FME).
– Vi er veldig fornøyde, sier konsernsjef i Sintef, Unni Steinsmo.
I posisjon
– Vi har nå en unik mulighet til å bygge opp flere forskningsmiljøer i verdensklasse, mener divisjonsdirektør i Forskningsrådet, Anne Kjersti Fahlvik.
– Sintef og NTNU går videre med 12 av 17 søknader? Hva gjør disse spesielt godt kvalifisert?
– De har drevet med dette feltet lenge. De har bygget seg opp via både det norske og det europeiske virkemiddelapparatet og er allerede i posisjon.
Gir internasjonal synlighet
– Hva betyr senterstatusen?
– Selvsagt er det viktig å få finansieringen. Men det viktigste er å få etablert en arena, der aktører som kan gjøre en forskjell, kan samarbeide med internasjonal synlighet. Vi har erfart at slike sentre tiltrekker seg gode forskere og gode studenter, sier Unni Steinsmo.
Anne Kjersti Fahlvik mener at det er ingen grunn til at Norge ikke skal lykkes på dette feltet.
–Vi er ambisiøse. Det er ingen grunn til at vi ikke skal være det. Vi kan lykkes på dette området på samme måte som vi har lyktes i olje- og gassektoren. Her har samarbeid mellom forskningsinstitusjoner, forvaltningen og næringen vært helt essensiell for resultatene.
Søknadsfristen til siste og endelig runde er 3. desember. I slutten av januar vil hovedstyret i Norges forskningsråd vedta hvem som får bære «den ærefulle tittelen nasjonalt forskningssenter for miljøvennlig energi». Det blir offentliggjort 4. februar under Energiuka.
