Tradisjonelle overrislingsanlegg – deluge-anlegg med AFFF-tilsats – er ikke i stand til å slokke branner som oppstår på gulvplan under flyet. Dersom brennstoff lekker ut, kan slike situasjoner lett oppstå. AFFF står for Aquaous Film Forming Foam.
Sivilingeniør Jan Øystein Eriksen, Forsvarets bygningstjeneste, har ledet et program om testing av vanntåke. En rekke branntester er utført ved Norges branntekniske laboratorium på Tiller utenfor Trondheim.
F16-modell
Forsvarets bygningstjeneste har inngått kontrakt med TekØk AS, og branntestene ble utført på en modell av F-16 i 5-mm stålplater. Test med både lavtrykks- og høytrykkssystem viste at vanntåke er et godt alternativ til tradisjonelle slokkemetoder.
Temperaturfølere viste flere hundre grader under brannforløpet uten noen slokkeinnnsats. Men ved bruk av vanntåke 10-15 sekunder etter at brannen startet, kom ikke temperaturen stort over 100 grader. Installasjon av automatiske slokkeanlegg planlegges nå i hangarene på flystasjonene ved Bodø og Banak.
Giftfri skreddersøm
Det er viktig å plassere dysene riktig i et skreddersydd system der flyene parkeres. Da vil vanntåken treffe optimalt uansett hvor brannen starter.
Det er sannsynligvis billigere å installere slike systemer enn dagens sprinkleropplegg. Dessuten er det bare vanntåke som er klassifisert ikke giftig og uten ozonnedbrytende virkning, av alle de slokkemidlene som er lansert som erstatning for halongass. Derfor er det ikke helseskadelig å oppholde seg i rom med vanntåke, men ved brann utvikles naturligvis giftige branngasser, og oksygenet forbrukes.
Vanntrykket til dysene kan være lavtrykk som ved vanlig drikkevann, eller høytrykk med ulike former for dyser. Vanntåke bør helst benyttes i lukkede rom til å bekjempe brann i gass og brennbare væsker. Vannforbruket ved vanntåke er lavt. Dermed blir vannskadene minimale.
Test på Tiller
I en vanntåketest ved Norges branntekniske laboratorium etter at testene på stålmodellen var ferdige, ble en utrangert Starfighter F-104 utsatt for en rekke branner etter en simulert drivstofflekkasje. – Effekten av vanntåken var så bra at det knapt finnes skader på lakken, poengterte prosjektleder Ragnar Wighus ved Norges branntekniske laboratorium.
Vanntåke kan defineres som en vannspray der en stor del av dråpene er så små at de følger strømningen i et brannrom uten å falle ned på gulvet. Det er også vesentlig hvordan dråpene fordamper når de strømmer inn i en brannsone.
Vanntåken begrenser både brann- og røykutviklingen. Når dråpene kommer inn i flammene og fordamper til gassfase, øker volumet 1700 ganger. Den fortynner konsentrasjonen av både oksygen og brennbare gasser. Fordampingen krever stor varmemengde og avkjøler brannstedet. Ved bruk av raske detektorer kan et branntilløp komme under kontroll på under 15 sekunder.
Flere muligheter
Vanntåke er også testet i passasjerrommet på fly. Dersom dette utløses når det brenner i drivstoffet på utsiden, blir evakueringen sikrere, viser en rapport fra Norsk brannteknisk laboratorium. Men det er ombord på skip og offshore bruken av vanntåke er kommet lengst
Forsvarets bygningstjeneste skal delta på to brannvernkonferanser i USA i oktober og legge frem testresultatene der. – Interessen blir nok stor når vi viser at takmonterte systemer ikke virker særlig godt ved skjulte branner i flybrensel som renner nedover skroget – mens vårt skreddersydde vanntåkesystem slokket alle branner før det oppstod noen skader, sier Jan Øystein Eriksen.
