Det er ubemannet spionfly av den knøttlille sorten, en såkalt nano-UAV (Unmanned aerial vehicle), det norske selskapet Prox Dynamics er på god vei til å fullføre.
– I dag er det en vanlig oppfatning rundt om i verden at nano-UAV-er i beste fall blir tilgjengelig i 2015-2020. Vår skal være klar i løpet av 2010, fortalte markedssjef Dag Henning Paulsen i Prox Dynamics da systemet ble demonstrert på Flyoperativt forums UAV-konferanse.
Mobil kikkert
Det ferdige produktet får navnet PD-100 Black Hornet og blir et tilnærmet lydløst mikrohelikopter med kamera og evne til å fly autonomt og utendørs.
Rotoren er på kun 10 centimeter og farkosten veier 15 gram. Det skal kunne fly i en fart på 10 m/s i opptil en halvtime og ha en rekkevidde på over 1.000 meter.
Med en payload, bæreevne, på to gram kan det presist sette ut sensorer, mikrofoner og lignende.
– Du kan se på dette som soldatens mobile kikkert. Hele systemet med tre helikoptre og bakkekontroll veier et halt kilo og får plass i en sigareske, og UAV-en kan være i lufta i løpet av sekunder, sier Paulsen.
Tanken er også at Black Hornet skal kunne operere i samspill med større UAV-er og fôre dem med data fra områder de ikke kommer til.
Laget leketøy
Petter Muren er gründer og sjef i Prox Dynamics. Den andre prototypen av PD-100 Black Hornet minner om et radiostyrt helikopter man finner i leketøysbutikker. Det er ikke tilfeldig. Muren var nemlig oppfinneren bak verdens første naturlig stabile mikrohelikopter som nå er solgt i cirka 2,5 millioner eksemplarer verden rundt.
– Hittil har vi brukt standard hyllevarekomponenter med unntak av vår egen nano-servo. På de neste utgavene kommer vi med blant annet med egenutviklet ny motor, én CPU i stedet for tre og mer sofistikert avionikk, forteller Muren.
Ifølge selskapet selv blir Black Hornet både verdens minste UAV og verdens minste «fly-by-wire»-helikopter, ettersom det er avhengig av elektronisk stabilitetshjelp for å i hele tatt kunne ta av.
Sikter mot forsvaret
Selskapet legger ikke skjul på at forsvaret er den mest relevante kunden.
– Det norske forsvaret som nummer én og dernest det amerikanske. Interessen for Black Hornet kan jeg i hvert fall beskrive som betydelig. Men vi jobber ikke på kontrakt. Vi driver utviklingen selv, understreker Muren.
– Hvem konkurrerer dere med?
– Ingen i øyeblikket. Så vidt jeg vet ligger vi langt foran alle andre teknologisk, hevder Muren.
Muren har antakelig god oversikt over i hvert fall USAs framskritt på området, ettersom han har bidratt som konsulent på nanofly-programmet til DARPA – det amerikanske forsvarsdepartementets avdeling for teknologiutvikling.
God attest
På UAV-konferansen på Gardermoen fikk det norske systemet god attest fra dem som allerede leverer UAV-er til flere land.
.png){kind=logo}
– Et utrolig fascinerende og spennende prosjekt, sier Rob Hughes, direktør i Insitu – et Boeing-eid selskap som produserer ScanEagle som opererer i Irak og Afghanistan i dag.
Selv om Black Hornet først og fremst er myntet på militære formål, er det lett å se mulige anvendelsesområder også i det sivile.
– For eksempel for politi og redningstjeneste. Det kan fly inn og raskt skaffe oversikt der det ikke er ønskelig å sende inn mennesker, sier Muren.
Utvider
Prox Dynamics har i dag fem heltidsansatte på kontoret i Asker. To av dem tidligere utviklingstopper i Tandberg.
Ifølge forretningsplanen skal staben utvides til 24 i løpet av 2012. I 2017 skal de ha nestegenerasjons nano-UAV på plass og ha en omsetning over 200 millioner kroner.
Vanskelig
Manglende regelverk setter imidlertid en stopper for flyging med UAV-er både i Norge og Europa.
UAV-er må i dag flys som et modellfly, det vil si innenfor synsvidde. Unntakene er i innenfor avgrensete luftrom og i strid.
– UAV-ene har et fortsatt uløst problem når det gjelder «sense & avoid». Hvordan kan et ubemannet fly se forskjell på en ballong, hangglider, fallskjerm og et fly, og hvordan skal en UAV programmeres for å forstå at et fly med understell og flaps ute er i ferd med å lande? Vi vet fortsatt ikke hvor lenge vi må vente for et system som gjør at vi kan sende UAV-er inn i trafikkert luftrom, sa policymanager Cliff Whittaker i det britiske luftfartstilsynet.
Forskning
På tross av restriksjonene er foregår det allerede i dag UAV-operasjoner i norsk luftrom. Det viktigste er kanskje Noruts atmosfæreforskning i Barentshavet som har pågått siden 2006. I tillegg har Andøya rakettskytefelt nylig bestemt seg for å satse for fullt på å bli et testsenter også for UAV-er.
– Vi har et UAV-miljø i Norge som er i ferd med å slå ut i full blomst. Nå trenger vi bare et rammeverk som tillater oss å vise hva teknologien er kapabel til. Dessuten må vi få overbevist statlige etater som for eksempel SFT, OD og Kystverket at dette ikke bare er leketøy for entusiaster, sier Per Gram i Flyoperativt forum .
