Svaret handler i stor grad om hvem som betaler, ifølge Fred Espen Benth, som er professor i matematikk på Universitetet i Oslo. En økonomisk krise i Nederland på 70- og 80-tallet har gitt innsikt i hva som kan skje dersom staten bruker for mye penger tjent på eksport.
For å forstå hvorfor penger tjent på eksport må begrenses, må vi cirka 50 år tilbake i tid. Da ble det funnet store gassforekomster utenfor Nederlands kyst. Inntektene fra gasseksporten gjorde at den nederlandske staten fikk store summer til disposisjon. Det ble for fristende å innfri det meste av valgløfter. Resultatet ble at statens tjenester ble dyrere. Da inntektene fra gassforekomstene etter hvert uteble, satt staten igjen med store utgifter de ikke hadde mulighet til å finansiere. Innstrammingene ble harde. I en periode hadde landet dårligere økonomi enn før de fant gass. Derfor er det mange økonomer som advarer mot at staten skal øke utgiftene sine, særlig i fristende situasjoner der det plutselig er et milliardoverskudd fra eksport.
Handlingsregelen skal hindre hollandsk syke
Norge kunne fort ha havnet i samme situasjon som Nederland med våre olje- og gassinntekter. I stedet har politikerne vedtatt en grense for hvor mye penger de får lov til å bruke fra eksportinntektene. Den regelen kalles populært for handlingsregelen.
– Ser vi til andre land som har funnet olje, er det svært få som har klart å forvalte dette fornuftig. Vi ser at store summer bare forsvinner, forteller Benth.
Dagens strømeksport kan ligne på gasseksporten: Staten har store inntekter fra begge deler, og det eksporteres. Likevel blir mye av inntektene fra strøm brukt til for eksempel strømstøtte. Det er ingen begrensning på bruk av disse pengene, selv om skrekkeksempelet fra Nederland kanskje skulle tilsi at pengebruken burde begrenses. Ifølge professor Benth er det én viktig årsak til at inntekter fra dyr strøm ikke trenger noen handlingsregel: Det er nemlig nordmenn selv som kjøper det aller meste av den.
Strøminntekter er en slags skatt
Mange private husholdninger merker den dyre strømmen på lommeboka. Derfor har norske politikere valgt å kompensere den høye prisen med noe av inntekten. Likevel sitter staten igjen med et overskudd.
– Hvorfor kan inntekten fra strømeksporten brukes, mens olje- og gassinntektene begrenses av handlingsregelen?
– Hadde vi eksportert all strømmen, ville vi ha måttet følge handlingsregelen også for strøm, forklarer Benth.
Han sier vi kan se på kostnadene for strøm som en slags skatt. Skatter er inntekter for staten. Salg av olje og gass er også inntekter for staten, men forskjellen er at vi selger den til utlandet.
– Her har vi egentlig tatt penger fra private og lagt direkte i statskassen. Du kan tenke på det som en form for beskatning. Nå har staten valgt å betale noe av disse inntektene tilbake, sier Benth.
Ifølge ham kan denne måten å dele ut penger på, ikke føre til hollandsk syke – fordi dette kan ses på som en refordeling av inntekt.
– Staten har fått en økning i skatt, og politikerne har valgt hvilke fellesgoder de skal bruke pengene på, slik de gjør med alle skatter, forklarer Benth.
Gass henger også sammen med strømprisen
Ifølge Benth kan strømmen i Norge deles i to: Den ene delen kommer fra vannkraft og den andre fra gass. Den strømmen vi får fra vannkraft, lager vi selv, og noe av den selges til utlandet. Noe av strømmen i Europa blir laget av gassen fra Norge. Slik henger strømprisen og gassprisen sammen.
Etter at Norge gikk inn i det europeiske strømmarkedet, blir prisen vi betaler for strøm, påvirket av prisene i utlandet. Selv om det er en relativt liten del av den totale strømproduksjonen som selges, er det de europeiske prisene vi betaler, fordi markedet er koblet sammen. Knappheten på naturgass har gjort at strømprisene er mangedoblet fordi mange europeiske land lager strøm av norsk gass. Inntekten vi får fra gass, er delvis høye fordi strømmen også er dyr.
– Når det er høye gasspriser, går dette rett inn i sparekassen, som er Oljefondet. Hvis staten kunne fått bruke disse pengene akkurat som de ville, kunne man finansiert alle gode offentlige formål. Vi ville fått en enorm utgiftsøkning, sier Benth.
Offentlig pengebruk kan føre til økte priser
– Dersom politikerne hadde brukt gasspenger til å gjøre om alle veier i landet til motorvei, ville vi ha trengt arbeidskraft til å bygge dem. Dette ville ha økt etterspørselen etter arbeidskraft, som igjen ville ført til høyere lønninger. Høyere lønninger ville gitt høyere priser på andre ting. Det betyr at dersom politikerne hadde fått mye penger fra salg av gass, og hadde valgt å bruke alle pengene til å bygge ut velferd på bekostning av industri, kunne dette ført til hollandsk syke. Strømpengene kunne de derimot ha brukt, fordi de kommer fra private inntekter forteller Benth.
Likevel er det andre grunner som taler for at politikerne bør være forsiktige med pengebruken fremover. Prisstigning i Europa etter pandemien gjør at mange får mindre å rutte med. Derfor bør politikerne begrense pengebruken for ikke å drive opp inflasjonen, men det trenger ikke å være på grunn av inntekter fra strøm.
Artikkelen ble først publisert på Titan.uio.no
Tord Lien om gassrør til Barentshavet: Gambling med skattepenger
