Folk flest ønsker å bo i byen, men med økende urbanisering, kommer både befolkningstettheten og trafikken til å øke i årene som kommer. Dette vil igjen legge enda mer press på transport og mobilitet i byene. De fleste storbyene i verden har i dag et nokså begrenset offentlig transporttilbud, samt mangel på parkeringsplasser og generelt mye trafikk på veiene. Med enda flere mennesker som strømmer til, kan noen av byene i verste fall risikere å stoppe helt opp i fremtiden.
Vi begynner så smått å se noen av disse tendensene her også. Spesielt i Oslo og Bergen, hvor kapasiteten i by-infrastrukturen til en viss grad er strukket så langt det lar seg gjøre. Grønne initiativer som «Bilfritt byliv»-prosjektet i Oslo, som vil legge bedre til rette for fotgjengere og syklister ved blant annet å fjerne parkeringsplasser, har skapt et behov for å tenke nytt og annerledes. Når vi skal planlegge for fremtidens transportsystem, er vi nødt til å kartlegge hvordan ny teknologi kan bidra til å gjøre hverdagen bedre for flest mulig.
Dette krever også at vi må tørre å tenke utenfor boksen. For eksempel kan kanskje et luftbårent transportsystem være en løsning i enkelte byer?
Uber har sammen med NASA allerede designet et kontrollsystem for flytrafikk i byer, med mål om å lansere en dronetaxi-tjeneste innen 2023. Noe av det som vekket størst oppsikt på årets Consumer Electronics Show (CES) i Las Vegas, var nettopp «Nexus» – Uber og Bell sitt dronetaxi-konsept i full størrelse.
Ultra-korte flyreiser kan potensielt bidra til å lette litt på den daglige rush-trafikken. Det kan samtidig gjøre Mobility-as-a-Service (MaaS) til et mer attraktivt alternativ til det å eie sin egen bil for folk som i utgangspunktet har god tilgang til offentlig transport. Delt bileierskap og bildelingstjenester, slik som Bilkollektivet og Bildeleringen, blir stadig mer populært våre største byer – og denne typen ordninger får i tillegg støtte fra politikerne. Med dronetaxier som enda et tilgjengelig transportmiddel, vil kanskje brikkene begynne å falle litt mer på plass.
Det største hinderet for å ta i bruk dronetaxier, er den eksisterende infrastrukturen vi har i dag.
Idéen kan virke utopisk for mange, spesielt med tanke på utfordringer knyttet til produktdesign, men prototypen til Bell og Uber er et tydelig tegn på at det kan la seg gjøre. Hvis investeringsviljen er på plass, kan de optimaliseres og gjøres klare for anvendelig taxi-drift innen 15 år. Før take-off må derimot flere sikkerhetshensyn adresseres og flere forskrifter komme på plass.
Infrastrukturen må oppgraderes
Det største hinderet for å ta i bruk dronetaxier, er den eksisterende infrastrukturen vi har i dag. Et transportsystem består av flere ulike komponenter som alle må spille på lag – fra mennesker og myndighetsorganer til veinett, bygninger, næringsliv, og ikke minst forskjellige transportmidler.
Internet of Things (IoT), Blockchain, Kunstig Intelligens (AI), mobile enheter og andre smart-produkter, spiller også en stadig viktigere rolle innenfor samferdsel. Disse teknologiene kan nesten kalles en infrastruktur i seg selv, og vil bli svært viktig med tanke på å optimalisere fremtidens transportsystem.
- Testtur i 2017: Her flyr Dubais første selvkjørende taxidrone
Unngå digital overbelastning
Overbelastning av veinettet er et problem de fleste steder i verden, og de tekniske systemene som brukes i dag er overhodet ikke i stand til å takle den kompleksiteten som et luftbårent transportsystem vil kreve. Med mindre selskaper og myndigheter jobber sammen for å løse disse utfordringene, vil vi raskt støte på en ny form for overbelastning: En digital overbelastning.
Sanntidsoppdateringer via et eget, lukket nettverk vil for eksempel være en kritisk del av et økosystem for dronetaxier. Det innebærer at vi må etablere plattformer som samhandler enda bedre med hverandre. Disse må også klare å samle inn- og behandle store mengder data fra andre flyvende kjøretøyer, samt annen trafikkdata og værdata, og kontinuerlig dele denne informasjonen. Dronetaxier vil også kunne dra nytte av lav-latens-nettverksegenskapene som introduseres med 5G – som Telenor så smått begynner utrullingen av i løpet av neste år.
Kanskje kan en av de større byene i Norden vise seg å være det ideelle test-miljøet for dronetaxier?
5G er i tillegg viktig for å kunne etablere et sanntidskommunikasjonsnettverk for flyvende kjøretøy og andre transportmidler, som også er koblet til øvrig infrastruktur. Aktører som Uber – eller andre som vil satse på dronetaxier – er derfor nødt til å utvikle en løsning som tilsvarer dagens kontrollsystem for flytrafikk først.
Ikke lenger science fiction?
Energiforsyningen til dronetaxiene er en annen ting vi er nødt til å adressere. Vi trenger fortsatt betydelige fremskritt innen batteriteknologi for at disse i praksis skal kunne fungere helelektrisk, samtidig som vi trenger en bedre ladeinfrastruktur enn vi har i dag. Ultra-korte flyturer har imidlertid stort potensial. Kanskje kan en av de større byene i Norden vise seg å være det ideelle test-miljøet for dronetaxier, med tanke på størrelse, innbyggertall og teknologisk modenhet?
Før vi kan introdusere dette helt nye transportmiddelet, er vi imidlertid nødt til å få på plass den digitale infrastrukturen som kreves for å støtte det. Dette er en forutsetning for at flyvende kjøretøy skal ta steget ut av science fiction og inn i den virkelige verden.
- Ser 6-7 år frem i tid: Slik vil de gjøre Audi flyvende med Airbus-droner
