– Hvordan er tilgangen til høyhastighets bredbånd her i landet, og hva skal til for å få fart på utbyggingen?
Denne utfordringen fikk Post- og teletilsynet (PT) av Samferdselsdepartementet i fjor høst. Onsdag var rapporten klar.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) ble imidlertid ikke overlesset med papir. PT-direktør Willy Jensen hadde lagt dokumentasjonen over på en minnepinne, eller usb-stick.
– Det fungerer
Utgangspunktet er at Norge skal ha god og lik bredbåndsdekning for alle, slik at enhver skal ha like god tilgang til nettbaserte tjenester.
Utbygging av høyhastighets bredbånd har økt på de siste årene, i hovedsak på kommersielt grunnlag.
Krever det at PT må regulere markedet for at "alle skal få"?
– Konklusjonen er at konkurransen fungerer tilfredsstillende mellom de selskapene som bygger ut eller oppgraderer sine høykapasitetsnett for Internett, sier Willy Jensen.
Willy bekymret
– Men tilbudet til forbrukerne er fortsatt svært avhengig av hvor man bor, fastslår rapporten, noe som bekymrer PT-sjefen.
Blant annet viser en kartlegging fra PT en svært skjev fordeling av "superbredbånd" på mer enn 25 Mbit/s mellom fylkene.
Utbredelsen er størst i Akershus og minst i Sogn og Fjordane.
Staten griper inn?
Spørsmålet er om myndighetene må gripe inn for å rette opp denne utviklingen.
Svaret er i hovedsak "nei". PT anbefaler en fortsatt myk regulering, der selskapene bygger ut der det er mest lønnsomt.
Og PT mener at utbyggerne selv må ha råderett over sin egen infrastruktur. På norsk betyr det at den fiberen som bygges skal man selv få disponere.
Ny politikk
Det er en ny politikk overfor Telenor, som tradisjonelt er en dominerende aktør i telekommarkedet.
Kobberlinjene må selskapet dele med andre ved at konkurrenter får selge dsl-abonnement på Telenors linjer.
Men de nye fiberlinjene skal Telenor få ha i fred fordi selskapet ennå er liten som fiberutbygger.
– Å regulere fiberlinjene kan redusere viljen til å investere i denne infrastrukturen, forklarer Jensen.
Krever store penger
Men noe må gjøres for å utjevne forskjellene i tilgang på høyhastighetsnett.
– Da mener vi det er lurt å sette i gang statlig støtte til lokale prosjekter, som Høykomm-programmet gjorde, sier Willy Jensen.
Han understreker at dette krever store ressurser over statsbudsjettet.
Knapp tid
Det er knapt med tid før regjeringen trekker opp hovedlinjene for neste års budsjett i neste måned.
– Vi skal få med dette forslaget i budsjettdiskunene, sier statsråd Kleppa i en kommentar.
Hele rapporten fra PT kan du lese her.
Og her er en oppsummering av tiltakene som PT anbefaler for å stimulere til utbygging av høykapasitetsnett, økt konkurranse og flere valgmuligheter for forbrukerne:
- Det følger av ekomloven at myndighetene kan pålegge tilbydere felles utnyttelse av infrastruktur når hensynet til effektiv bruk av ressurser, hensynet til helse, miljø og sikkerhet eller andre samfunnsmessige hensyn tilsier at duplisering av infrastruktur bør unngås. Høykapasitetsnett regnes som et viktig infrastrukturtilbud i samfunnet. Delt bruk av denne infrastrukturen og/eller felles utnyttelse av grøfter og stolpekurser kan spare samfunnet for betydelige kostnader og gi økt utbredelse av høykapasitetsnett. PT vil utrede i hvilke situasjoner og på hvilken måte denne bestemmelsen kan anvendes.
- Regjeringen har avgjort at en del av de frigjorte frekvensressursene (790 – 862 MHz) fra den digitale dividenden skal brukes til mobilkommunikasjon og mobilt bredbånd. Disse frekvensene er godt egnet til å dekke store områder med få basestasjoner. Dersom det ved tildeling stilles krav til dekning slik at områder hvor det ikke er kommersielt lønnsomt å bygge ut kabelbasert høykapasitetsnett også omfattes, vil PT vurdere om dekningskravene bør ses i sammenheng med andre tilbud i området som mobilt bredbånd basert på WCDMA1 (3G/HSPA2)
- I enkelte geografiske områder vil det trolig ikke være mer enn en aktør som bygger ut. PT vil derfor ta initiativ til at deling av infrastruktur, leie av frekvenser og muligheter for nasjonal gjesting vurderes. Infrastrukturdeling og nasjonal gjesting kan gjøre at flere tilbydere kan levere tjenester, mens leie av frekvensressurser kan gjøre at den aktøren som bygger ut kan få tilgang på større frekvensressurser, og således kan levere en tjeneste med høyere kapasitet.) i 900 MHz-båndet.
- For å sikre tilgang til en åpen, ikke diskriminerende internettilgang med høy nok kapasitet, er det av stor betydning å håndheve nettnøytralitet. Nettnøytralitet er en forutsetning for at Internett skal kunne anvendes i konkurranse med de andre plattformene. Prinsippene om nettnøytralitet er utarbeidet i samarbeid med bransjeaktører, forbrukermyndigheter og PT, som har vært pådriver i dette arbeidet. PT vil arbeide både nasjonalt og internasjonalt for å forankre prinsippene for nettnøytralitet.
- Innhold som distribueres over det åpne Internett leveres som ”best effort” uten garanti for tjenestekvalitet. Dette er spesielt utfordrende for å kunne overføre multimedietjenester av høy kvalitet – som IPTV. PT vil i samarbeid med bransjen ta initiativ til å utrede muligheten for å implementere samtrafikkløsninger med tilstrekkelig krav til tjenestekvalitet.
- Den sveitsiske teleoperatøren Swisscom har lansert en multifiber modell for utbygging av fibernett. Den går ut på å legge kabel med 4 fiber i nettet fram til sluttbruker, hvorav én fiber disponeres av utbygger mens de tre andre kan kjøpes, eventuelt leies av konkurrerende operatører. PT vil utrede anvendelse av denne modellen her i landet.
- Mange tilbydere av høykapasitetnett har pekt på at det ikke foreligger et helhetlig regelverk for kabelframføring på offentlig grunn. Dette kan medføre betydelige vanskeligheter i forbindelse med utbygging. PT støtter at det utarbeides nasjonale, felles retningslinjer for kabelframføring på offentlig grunn. Dette vil kunne gi aktørene forutsigbarhet og stabile rammebetingelser ved utbygging av høykapasitetsnett.
- Økt etterspørsel etter tjenester og kapasitet vil være en viktig driver for utbygging av høykapasitetsnett. I tillegg kan utnyttelse av elektronisk kommunikasjon gi en betydelig gevinst i forhold til miljø og effektivisering av offentlig forvaltning. PT anbefaler derfor at økt bruk av elektronisk kommunikasjon innen offentlig sektor utredes nærmere. Det er viktig å få et realistisk bilde over aktuelle tjenester, kostnader og mulige gevinster for den offentlige forvaltningen og samfunnet for øvrig.
