Teknologien tillater at stadig mer olje utvinnes fra feltet. Derfor pensjoneres ikke Valhall-feltet til BP på lenge ennå.
Men i likhet med plattformene på Ekofisk-feltet synker Valhallinstallasjonene. Årsaken ligger i reservoarforholdene på begge feltene.
Innsynkningen skyldes kollaps i kalksteinsformasjonene som utgjør reservoaret på Valhall. Men kollapset av kalksteinsformasjonene har også en annen og mer lønnsom virkning. Det tilfører energi til reservoaret og presser ut mer av den oljen som er til stede og derved øker reservene i feltet.
Da tillatelse til ubygging på Valhall ble gitt, var produserbare reserver beregnet til 250 millioner fat olje. Etter nesten 20 års drift er dagens reserver anslått til totalt cirka en milliard fat olje, mens det hittil er produsert rundt 420 millioner fat. Opprinnelig levetid på feltet var beregnet til 30 år. Nå regner BP med at Valhall vil holde i nærmere 50 år. Dagens felt består av fire plattformer; brønnhode, prosess, boring og bolig. En vanninjeksjonsplattform er under utbygging og skal settes i drift om ett år.
Flankeutbygging
Videre planlegges en utbygging av Valhallfeltets flanker. Planen for utbygging og drift (PUD) er innlevert, og den første brønnhodeplattformen på den sydlige flanken kan ifølge planen settes i drift høsten 2002. Den nordlige flankens brønnhodeplattform er planlagt installert sommeren 2003. Heerema Tønsberg har fått oppdraget å bygge og installere disse plattformene.
BP setter i gang en studie av feltet i løpet av høsten 2001, som er antas å vare frem til begynnelsen av 2003. Formålet er å finne ut hva som bør gjøres med de eldste plattformene i lys av lengre produksjonstid. – Vi vil vurdere om vi skal jekke opp de eldste plattformene og/eller erstatte dem helt eller delvis, forteller prosjektleder Asbjørn Tansø.
Dyrt vedlikehold
Hvis BP bestemmer seg for å jekke opp plattformene, må mye av utstyret oppgraderes for å gi lønnsom drift i de neste 30 år. Dette er kostbart og vil medføre fortsatt drift av et gammelt anlegg som allerede i dag er dyrt å drive. Et nytt og moderne anlegg koster mye i anskaffelse, men er mye billigere å drive.
Dette kan sammenliknes med å reparere eller skifte ut sin gamle bil. – Drifts- og vedlikeholdsomkostningene blir etter hvert så store at det kan være fornuftig å skifte ut sin gamle bil. Med Valhall nærmer vi oss det stadiet, sier Tansø.
Dersom nye anlegg anskaffes, skal de ligge i forkant av utviklingen med hensyn til sikkerhet og miljø. – Skal vi være en ledende aktør og klare våre egne mål om reduserte utslipp til sjø og luft, må vi være villige til å gå nye veier. Vi må bidra til å utvikle ny og fremtidsrettet teknologi. De nye plattformene skal jo stå i 30 år til og muligens lenger, forteller prosjektlederen.
BP tenker nytt når de planlegger neste generasjons plattformer på Valhall. Det kan bli et system hvor hele prosessen styres og overvåkes fra land. Fiberoptiske kabler for å klare dette, er allerede lagt. Plattformene kan komme til å få all energitilførsel fra elektrisitetsnettet på fastlandet.
Sammen med Ula, Gyda og Ekofisk kan det sørlige området i Nordsjøen bli elektrifisert. Dette kan endre konstruksjonen av dekkene betydelig. Behovet for store og tunge moduler for kraftgenerering og kompressorer kan reduseres betydelig. – Vi må finne ny teknologi for drift av høyspentmotorer som kan redusere vektene, forteller Sverre Gilje, som er prosjektleder for elektrifiseringen.
Lavere bemanning på sikt
Sikkerheten på nye plattformer blir betydelig bedre. Nye og moderne boreoperasjoner kan drives med en svært redusert bemanning. – I prinsippet kan vi sitte på land å kjøre boreoperasjonen, selv om det slettes ikke er ønskelig av rene operasjonelle årsaker, forteller Tansø.
Nytt driftsutstyr vil også medføre redusert bemanning .på grunn av enklere arbeidsoperasjoner og mer automasjon. Dette vil redusere faren for tap av menneskeliv både under operasjon og ved transport til og fra feltet. Dette har mye å si for et felt som fortsatt skal drives økonomisk i 30 år.
BP regner ikke med å avskjedige folk når de nye installasjonene tas i bruk. – Vi skal klare omstillingen ved naturlig tilpasning til situasjonen, presiserer Tansø.
