.jpg)
Hvert år graves det i stykker ca. 6500 ledninger og rør her i landet. Bare reparasjonskostnadene ligger på rundt 210 millioner kroner i året, men konsekvensene av slike skader koster sannsynligvis samfunnet mange ganger mer.
I forrige uke testet Leica Geosystems en trillbar geoskanner som skal fortelle nøyaktig hvor og hvor dypt under gater og veier alt som ikke tåler gravemaskinskuffer, ligger.
Det gikk ikke fort da ekvipasjen bestående av trekkvogn og hengeren med georadaren skannet Kannikgata og Møllegata i Stavanger, og deler av rullebanen på Sola flyplass. Georadaren trillet bortover asfalten i bedagelige 15 kilometer i timen for å få med seg alt, men markedsansvarlig Dagfinn Solvik-Olsen i Leica Geosystems fikk likevel skannet nesten ett mål på 20 minutter, og er fornøyd med resultatene.
– Vi fikk påvist det vi håpet å påvise i Stavanger sentrum, på 100 meter vei sør for sentrum, og på Sola flyplass. På flyplassen har man prøvd å lete etter kabler tidligere, uten resultat, mens vi fant det vi lette etter, og fikk bilder av undergrunnen ned til fire meter, sier Solvik-Olsen (jada, han er fetter til den tidligere samferdselsministeren).
Hvor langt ned man får bilde, avhenger av grunnforholdene, men man kan regne med å se 2-3 meter ned uten problemer, og det skal holde til å avdekke det meste av alt som er gravd ned, sier han.
Skal ha kjørt 62 km/t da bilen traff veggen i parkeringshuset
Kan kombinere data
Solvik-Olsen beskriver georadaren som en relativt enkel maskin. Den sender elektromagnetiske pulser ned i bakken, og registrerer hvordan signalene reflekteres fra strukturer nede i bakken. Den ser det aller meste, kanskje bortsett helt tynne fiberkabler. Man har erfart at også betongrør som ligger i fin sand synes dårlig, fordi sanden og betongrøret reflekterer nokså like signaler. Ellers fanger radaren opp både plast, metall og betong nede i bakken.
Radaren er montert på en henger, som ikke skal rulle fortere enn 15 kilometer i timen, slik at radarimpulsene sendes ned med kort nok avstand til å registrere alt som befinner seg under veien. Hengeren er 2,5 meter bred og veier 250 kilo, men selve georadaren kan demonteres fra hengeren, og trilles manuelt på fortau og andre steder hvor det er for trangt for å komme til på vanlig måte.
Georadar er ikke noen ny teknologi, det er for eksempel ikke mange dagene siden Veier24 kunne skrive om hvordan Nye Veier bruker helikopter for å kartlegge grunnen under en av veitraseene de skal bygge ut, og på Heathrow utenfor London har et lignende oppsett som det man testet i Stavanger, fått fart på kartleggingen av av kablene under flyplassen. Men dette er første testen Leica har gjort med denne typen utstyr i Norden, og når det gjelder kabelpåvisning mener Solvik-Olsen det vil gi en helt annen nøyaktighet og bruk enn det som er vanlig i dag.
– Dataene kan legges oppå kart og satellittbilder fra f.eks Google Maps, og kombineres med data fra Vegvesenets og andre databaser, slik at man til sammen får full oversikt over infrastruktur både på bakken og under bakken, sier han.
Slo alarm etter «Hans» – nå kan skadene bli like store
Tror på voksende marked
Kabelpåvisningstesten i Stavanger ble utført for firmaet Xtended Technology, som er i ferd med å anskaffe en av Leicas georadarer. Firmaet jobber i dag blant annet med visuell bruinspeksjon ved hjelp av droner, men daglig leder Bengt Eide sier at dette utstyret passer godt inn i firmaets filosofi om å bruke kjent teknologi satt sammen på nye måter. Han tror det er et voksende marked for de dataene firmaet hans vil kunne tilby med georadaren.
– Etterhvert som samfunnet digitaliseres blir behovet bare større og større. Man må for eksempel ha nøyaktige data om hvor kabler og rør befinner seg for å kunne utnytte GPS-posisjoneringen til anleggsmaskinene. Med data fra georadaren vil maskinførerne ikke bare vite nøyaktig hvor kablene er, men også hvor dypt ned i bakken de kan kjøre skuffen uten å treffe noe, sier Eide.
Han sier firmaet allerede har fått flere henvendelser fra kunder som vil ha oversikt over hva som finnes i grunnen. Stavanger kommune har for eksempel bedt om tilbud på en komplett skanning av de to gatene man har testet georadaren på, mens Statens vegvesen vurderer å skanne deler av traseen til sykkelstamveien som skal bygges mellom Stavanger og Sandnes.
Eide ser også for seg at søk etter gamle stikkrør i forbindelse med flomsikring av veier kan bli et vanlig oppdrag.
Forlenget levetid for helikopterdel kan løsne på offshore-floken
Mye unøyaktige data
I dag er det firmaet Geomatikk som har best oversikt over ledninger i grunnen rundt om i Norge, og de har som hovedtjeneste å påvise ledninger når noen skal grave. Viseadministrerende direktør Eldar Brænden forteller at beregninger som ble gjort i 2015 viste at det oppstod ca. 8000 graveskader hvert år. Som følge av et økende antall kabelpåvisninger de siste årene er tallet på skader sunket til i underkant av 6500 hvert år, tror Brænden.
.jpg)
Brænden sier at selv om eierne av rør- og ledningsnett i stor grad har digitale data, så baserer en god del av disse dataene seg på gamle og unøyaktige målinger. Han forteller at det for eksempel hender at ledninger befinner seg på motsatt side av gaten i forhold til det som er opplyst i ledningskartene.
Bare de rene reparasjonskostnadene i forbindelse med graveskader beløper seg til ca. 210 millioner kroner hvert år, i følge Geomatikks beregninger. Men de samfunnsmessige kostnadene som følge av strømbrudd, internettbortfall og trafikk som forsinkes av gravearbeider er mye større. For Norge finnes det ingen tall på dette i dag, men rapporter om slike samfunnskostnader fra utlandet varierer mellom 10 og 29 ganger reparasjonskostnadene, forteller Brænden.
– Skulle jeg gjette, ville jeg tippe at samfunnskostnadene i Norge er rundt 10-15 ganger høyere enn reparasjonskostnadene, sier han.
Blokkerer veien: – Patetiske forsøk på grønnvasking
Beregner norske kostnader
Snart er det mindre behov for å gjette om disse tallene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet bestilte i fjor høst en rapport om de samfunnsmessige kostnadene ved graveskader, og konsulentfirmaet Vista Analyse skal levere denne rapporten i løpet av juni i år.
Dag Morten Dalen har ansvaret for rapporten, og sier til Veier 24 at det er for tidlig å antyde hvor store de norske kostnadstallene kommer til å bli.
– Vi er fremdeles helt i startfasen med å analysere dataene. Vi må lage et oppdatert anslag på hvor mange graveskader som oppstår hvert år, og så vil rapporten kombinere en omfattende mengde data og statistikk med faktiske eksempler som vi mener er representative med hensyn til å si noe om konsekvensen av å grave over kabler og rør i bakken, forteller Dalen.
Multiconsult: Ser liten grunn til å velge noe annet enn fasader med solceller
Rammer mange
Sivilingeniør Christen Ræstad har både som konsulent og debattant engasjert seg i arbeidet med å redusere graveskader og ulempene ved graving. Han er veldig spent på rapporten Vista Analyse jobber med nå.
– Reparasjonskostnadene er sannsynligvis bare peanuts mot de samfunnsmessige kostnadene av graveskader. Folk står i bilkø på grunn av graving, strømmen går og internettbortfall gjør at bedrifter stopper opp. Men selv om det er svært mange som rammes, blir kostnadene for den enkelte små. Og siden ingen får regningen, glemmer samfunnet disse kostnadene. Jeg tror samfunnskostnadene kommer til å bli høye, og gleder meg til å lese rapporten, sier Ræstad.
Fagdirektør Magnar Danielsen i kommunal- og moderniseringsdepartementet sier til Veier24 at rapporten vil bli brukt til å vurdere om det er behov for å sette inn ytterligere tiltak for å begrense graveskader. En lovbestemmelse om at det ved fare for skade skal gjennomføres påvisning av ledninger, har akkurat vært ute på høring, og departementet er nå i ferd med å utarbeide forskriftene til dette lovforslaget.
Det er for tidlig å si noe om hvilke andre tiltak rapporten om kostnadene ved graveskader eventuelt kan føre til. En mulighet er at man skjerper lovforslaget det jobbes med nå. Andre tiltak man kan se for seg, er å utvide rapporteringsplikten til å gjelde alle typer graveskader, eller tiltak som fører til at man i større grad bruker metoder som ikke involverer graving.
Norges største solcellepark er ferdig halvannet år på overtid: – Det koster å være snøplog
