RFID-brikker er trolig den enkleste måten å få i gang hurtiglading for elbilister flest i dag, i påvente av kortbetaling, plug&charge-teknologi eller liknende. Dersom brikken er koblet opp mot brukerprofilen din hos ladeleverandøren, kan du bare holde brikken mot et angitt felt på ladestasjonen for å verifisere deg.
Betyr det at man kan bruke det RFID-baserte adgangskortet man allerede har, eller kjøpe en hvilken som helst ladebrikke på den lokale elektronikksjappa og registrere seg hos alle operatørene? Vi tester.
Fra kontoret vårt i Grensen i Oslo trasker vi de få meterne ned til Kjells og kjøper et knippe RFID-brikker.
Brikkene registreres hos ladeoperatørenes apper ved hjelp av den iboende hex-koden. På noen brikker er koden skrevet utenpå, men slik er det ikke i vårt tilfelle. Ved hjelp av en kollegas Android-telefon og appen NFC Tools kan vi likevel lese koden.
Seks av ti nekter
Her er resultatet av registreringsforsøkene:
Fire av de ti operatørene vi har undersøkt tillater deg altså å registrere RFID-brikker fra hvor som helst, bare de inneholder en kode i hex-format. Det betyr at man også kan bruke andre brikker, som adgangskort eller liknende.
– Det er en jungel av brikker der ute, derfor ser vi det som kundevennlig at kunder kan ha en brikke på tvers av ladeleverandører, sier Odd Olaf Askeland, leder for hurtiglading i Eviny.
Han sier at en del av kunder foretrekker å lade med RFID-brikker.
Seks av aktørene, blant annet storaktørene Fortum og Mer, tillater ikke forsøkene våre på å registrere ladebrikken fra Kjells.
– Vi ønsker kontroll på brikkene som benyttes i vårt ladenettverk, sier Nicholai Jørgensen, daglig leder i Mer.
Skal se på sikkerhetstiltak
Jørgensen sier de kan forhindre at duplikater blir registrert i systemet ved å ha oversikt. Samtidig er det kunden som må si ifra dersom noen skulle klare å klone en brikke, da det ikke vil oppdages av systemet.
Det finnes ikke noe sentralt register over RFID-brikker, og med rett utstyr skal det være nokså enkelt å klone en brikke slik at man kan lade med andre folks brukere.
Jørgensen sier at de ikke har erfaringer med at noen har klonet en av deres RFID-brikker. Samtidig sier han at han nå har forespurt IT-avdelingen i Mer om de kan øke sikkerheten på brikkene.
Jørgensen sier at de også stiller kvalitetskrav til RFID-brikkene som benyttes, for eksempel at de må ha tilstrekkelig rekkevidde på det elektromagnetiske feltet for å sikre best mulig funksjon.
Koples Joar Brunes bekrefter at de ønsker kontroll over hvilke brikker som registreres.
– Vi stiller kvalitetskrav til brikken, forteller Koples daglige leder.
Forsvarer åpent system
Circle K og Eviny forsvarer sin beslutning om å ha et åpent system hvor alle brikker kan registreres.
– Det er ingen enkel sak å kopiere en ladebrikke. Om du skulle klare det, er det små verdier man klarer å svindle til seg. Kunden kan se at det skjer og sperre ladebrikken. Da er problemet løst, sier Lars Ketil Bjørnå, fungerende direktør for offentlig lading i Circle K.
Askeland i Eviny sier de så langt ikke har opplevd at kunder har fått ladebrikken sin klonet. Han mener det er en problemstilling, men at det er relativt lav sannsynlighet for svindel og en begrenset tapsmulighet, ettersom man eventuelt må bruke det til lading og dermed avsløre svindleren. Samtidig:
– Vi advarer litt mot å lade med brikke, og sier at det er sikrere å lade via appen. Men vi ser at folk er tilfredse med å lade med ladebrikke, og vi har ikke hatt problemer med svindel hittil, sier han.
Mange grensesnitt og apper
Anders Granquist, direktør for forretningsutvikling i Defa, sier de har valgt å ha Cloudcharge-systemet åpent slik at kundene ikke skal behøve å gå rundt med et nøkkelknippe med RFID-brikker. De opplever ikke sikkerhetsaspektet som et problem, ettersom kundene selv kan administrere sin konto.
Samtidig sier han at de er en litt annen type tilbyder av ladeløsninger, ettersom de leverer en driftsplattform for alle som setter opp ladeanlegg. Derfor trenger de ikke binde sluttkundene til seg for å selge andre ting som strøm, hamburger eller potetgull på ladestasjonene.
– De andre ladeoperatørene får selv svare på hvorfor de velger å gjøre det så komplisert. Vi er opptatt av å gjøre det enklere for elbilistene, for det blir veldig mange grensesnitt og apper. Flere prøver å løse det ved å lage enda en app, noe som også er litt rart, sier Granquist.
Han synes det er pussig at det skal være så vanskelig å betale for lading, ettersom Norge kanskje er et av de landene i verden som har kommet lengst på betalingsløsninger.
– Det er ikke det tekniske det står på. Aktørene har kanskje et ønske om å eie grensesnittet mot sluttkundene, funderer Granquist.
Konklusjon
Ulik praksis på de ulike aktørene gjør altså at man ikke kan gjøre hvilken som helst brikke til enehersker over betaling på ladestasjonene. Ladeoperatørene tilbyr som regel kundene egne brikker, men de kan ikke registreres hos de konkurrerende aktørene som har et lukket system.
Det nærmeste vi kommer drømmen om én brikke for alle operatørene er å få tak i en brikke fra en av operatørenes samarbeidspartnere.
Samarbeidspartnerne tilbyr nemlig brikker som kan registreres hos de aller fleste operatørene. De tilbyr altså dette som et kundegode for å løse problemet som er skapt.
I praksis gjøres dette ved at samarbeidspartnerne sender lister med numre på RFID-brikker som ladeaktørene forhåndsgodkjenner ved hjelp av godkjent-lister. Alle andre brikker avvises.
Her kan du lese mer om det.
