ENERGI: Jeg forventet meg livlig debatt etter den entusiastiske artikkelen om kjernekraft i TU0707. Man får her inntrykket av at thorium 232 –basert kjernekraft er det saliggjørende i energisammenheng, og at det så å si er ufarlig og har ingen radioaktive avfallsstoffer. Å utvikle ett fungerende thoriumkraftverk vil sannsynligvis koste flere hundre milliarder kroner pga. de høye temperaturene.
Det man kort kan si om thoriumkretsløpet, er at det i motsetning til uran 238-prosessen ikke produserer radioaktivt materiale til våpenbruk som plutonium 239 og uran 235, men det er ikke det samme som at det ikke produseres farlige radioaktive materialer i thoriumprosessen. F.eks. produseres et høyradioaktivt materiale som vi har blitt kjent med fra kjernereaktoren i Sellafield, nemlig technetium 99. Navnet kommer fra det greske technetos, hvilket tilsier at det er artifisielt, dvs. kunstig framstilt. Dette materialet har en halveringstid på 212 000 år, det stråler med 629 millioner becquerel/gram, og vil påvirke livet på jorden i 350 000 menneskegenerasjoner før det er redusert til 3,8 prosent av utgangsstørrelsen. Technetium hadde ikke forekommet på jorden før det ble kunstig framstilt i 1937.
I tillegg til technetium 99, fins blant avfallsstoffene to særdeles farlige radioaktive isotoper som vi kjenner fra Tsjernobyl-katastrofen, strontium 90 og cesium 137. Disse to siste spaltes til henholdsvis yttrium 90 og barium 137M. I tabellen nedenfor finner man spesifikk radioaktivitet i becquerel/gram for de viktigste avfallsisotopene i thoriumkretsløpet. Becquerelstørrelsen torde være kjent for de fleste.
Radioaktivt avfall fra thoriumreaktor
Isotop |
Technetium 99 |
Strontium 90 |
Yttrium 90 |
Cesium 137 |
Barium 137M |
Halveringstid |
212 tusen år |
29 år |
64 timer |
30,17 år |
2,6 minutter |
Spesifikk radioaktivitet (becquerel/g) |
629 millioner |
5,18 tusen milliarder |
24,42 millioner milliarder |
3,256 tusen milliarder |
20 milliarder milliarder |
Tid inntil det gjenstår 3,8% av det strålings -farlige materialet |
En million år |
136,8 år |
310 timer |
142,3 år |
12,27 minutter |
Strålingstype |
????? |
????? |
????? |
???? |
????? |
Aktivitetstallene er hentet hos Argonne National Laboratory, USA.
Hva er det som tilsier at vi skal lite mer på norske teknologer enn britiske, svenske, russiske og amerikanske? Med den norske det går seg til-holdningen som man dessverre ofte har møtt i praksis, er det skremmende å forestille seg norsk kjernekraftproduksjon. Jeg hadde ikke før skrevet om Murphys lov i samband med mennesker og kjernekraft i TU1306, før vi fikk to nestenhavari i Sverige ved anleggene i Oscarshamn og Forsmark, og nylig en gjenglemt skiftenøkkel i en svensk kjernekraftgenerator. Dette er forstemmende når man vet at svenskene til og med slår tyskerne i «Ordnung muß sein!»
Hvis professor Jan Egil Lillestøl kan bevise at det ikke har oppstått nye former for bakterier, virus eller andre livsformer som følge av forserte mutasjoner i forbindelse med Three Mile Island-, Tsjernobyl- og Sellafield-avfallene, ja da skal han bare ivre for norsk kjernekraft. Her er det ikke snakk om en langsom mutasjonstakt som den naturlige innebygde mutasjonsklokken som reduserer dinosaurer til høns.
Et annet aspekt ved kjernekraftverk er: Hvor blir det av energien? Den går selvfølgelig over til varme! Mer enn 50 prosent av utviklet energi overgår direkte til oppvarmet kjølevann, og de neste 50 prosent overgår til friksjonsvarme eller annen elektrisk oppvarming. Kjernebrensel er fossilt brensel! Hvis den langbølgede energien fra kjernekraften ikke får stråle ut i verdensrommet som følge av drivhuseffekt i atmosfæren, må kjernekraften bidra til global oppvarming. Mange bekker små.
Jeg er av den mening at de kjempemessige problemene man ser i Østersjøen i dag, til største delen skyldes det varme kjølevannet fra alle kjernekraftverkene i landene rundt Østersjøen. Det er et begrenset innlandshav, og det er en betydelig mengde vann som varmes opp med kjernekraft. Er det noen som kan tallfeste hvor mange m 3 oppvarmet vann eller milliarder TWh det dreier seg om?
Fysikere! Hør av dere!
Haakon Øvergård