– Norsk produksjon av torsk- og kveiteyngel ligger langt etter produsenter i Middelhavs-området!
Dette hevder dr.scient. Jan Ove Evjemo ved NTNU over for overfor tekblad.no. Han sikter til levende, kultiverte organismer som fôr til de minste stadiene av fiskeyngelen. I en nylig avlagt doktoravhendling viser han hvordan norske produsenter kan mangedoble produksjonen av marin fiskeyngel dersom de er villige til å ta i bruk søreuropeernes velprøvde fôringsmetoder.
Fra sesong til helårsproduksjon
Evjemo viser til tall fra næringen i fjor produserte 500.000 torskeyngel og 250.000 kveiteyngel. Til sammenlikning produserte søreuropeerne bare i 1998 hele 400 millioner yngel av slagene seabass og seabrim.
Ved å regne fire kg matfisk pr. torskeyngel og seks kg matfisk pr. kveiteyngel, og en kilopris for tosk på 40 kroner og for kveite 70 kroner, kan verdien av hele yngelproduksjonen komme opp i 15–20 millioner kroner på årsbasis. Evjemo mener at denne verdien kan mangedobles ved å ta i bruk prinsippene far oppdrettsnæringen rundt Middelhavet.
– Ved å ta i bruk levende, kultiverte fôrorganismer kan produsentene gå over til helårsproduksjon. Men slik intensiv dyrking har så langt ikke blitt gitt spesielt høy prioritet i Norge. I dag skaffer de fôr til yngelen i hovedsak ved å høste naturlig zooplankton fra havet – hovedsakelig copepoder – i løpet av tre måneder i sommerhalvåret. Dette fôret kan være infisert med parasitter og smitte. Samtidig er det stor variasjon i artssammensetningen, tettheten og næringsverdien av det naturlige planktonet i havet.
Hyllevare
De levende, kultiverte fôrorganismene Evjemo har arbeidet med er artemia (et krepsdyr) og rotatorier (et hjuldyr). Artemia kan kjøpes inn som hvileegg i store mengder fra store produsenter i Europa og USA. Eggene kan langtidslagres før de legges i vann.
– Etter ett døgn og en kort oppfôring har produsentene førsteklasses mat til yngelen. Oppfôringen er nødvendig for å tilføre organismene essensielle flerumettede fettsyrer, og dette fôret er også kommersielt lett tilgjengelig.
Evjemo presiserer dog at et slikt anrikningsfôr, som skal baseres på våre fiskeslag i kaldere vann enn i Middelhavet, må ha en annen sammensetning enn det som finnes på markedet i dag.
– Produksjonen av slik lipid-emolusjon bør prioriteres høyt for å optimalisere levendefôret, som dermed kan bidra til å øke produksjonen av marin fiskeyngel.
Evjemo og Sintef/NTNU har nettopp startet en kursserie nettopp for å bevisstgjøre produsentene om mulighetene som ligger i en moderne og optimalisert fôringsteknikk.
Norges største
Evjemos anbefalinger følges av bedriften Cod Culture Norway (CCN), som setter i drift Norges største oppdrett av torskeyngel på Kollsnes i desember.
– Med vår ti år lange erfaring i yngeloppdrett med både planktonfôr og kultivert levendefôr, er vi ikke i tvil om at det siste er det riktige, sier daglig leder Rolf Engelsen til tekblad.no. – Hadde vi basert oss på kun zooplankton hadde dette ikke vært kommersielt interessant.
Første byggetrinn har en budsjettramme på rundt 40 millioner kroner. De fleste norske oppdrettsanlegg er ganske små, og produserer bare noen titusener yngel i året. CCN vil få en kapasitet på inntil 10 millioner yngel i året. I første driftsår håper de på en produksjon på rundt en million yngel.
– Det er først når vi kommer opp i så stor skala at denne fôrtypen lønner seg, sier Engelsen. Han understreker at planktonfôr neppe hadde holdt til mer enn et par hundre tusen fiskeyngel.
CCN eies av blant annet Nutreco, verdens største oppdrettselskap.
Alltid plankton
Arne Kolbeinshavn er daglig leder i Lofilab, en mindre produsent av yngel. Han sier at de alltid har brukt plankton, og sannsynligvis vil fortsette med det. Men han vil ikke avvise at Middelhavs-metoden er brukbar, også i Norge.
– Men å samle plankton er billig, og det fungerer godt for oss, sier han.
