Metoden testes i disse dager i California. Rensemiddelet er sjøvann, avfallet blir sement. Norge er ikke alene om å lete etter gode teknologier for å rense CO 2 fra kraftverk.
I California har professor Brent Constantz ved Stanford universitet utviklet en reaktor som kan bruke sjøvann til å rense CO 2 fra eksosgassene i et fossilbasert kraftverk.
Ideen er å binde CO 2 fra eksosgassen til fritt kalsium og magnesium i sjøvannet slik at det dannes karbonater. Disse stoffene kan igjen brukes til erstatning for sand i sement.
For hvert tonn karbonat som produseres, kan inntil 500 kilo komme fra CO 2.
Fra gasskraftverk
Dr. Brent Constantz har etablert et eget selskap Calera for å videreutvikle sin idé. De har etablert et prøveprosjekt, Moss Landing Cement, ved et stort gasskraftverk Moss Landing Energy Facility, et gasskraftverk på 1500 MW.
De bruker den varme eksosgassen på 370 0C med 3 prosent innhold av CO 2 til å utvikle reaktoren og prosessen.
I alt 100 personer arbeider i Calera med å videreutvikle systemet for å rense CO2 slik at det kan konverteres til bygningsmaterialer. Som et ledd i arbeidet har dr., Brent Constantz vært på besøk hos Institutt for Energiteknikk (IFE) for å presentere sine løsninger og utveksle erfaringer.
IFE har i lang tid forsket på karbonatløsninger for industriell utnyttelse i blant annet sement eller for å erstatte den tradisjonelle Portland-sementen.
Forskningsdirektør Bjørg Andresen for energi– og miljøteknologi ved IFE avviser ikke metoden.
– Dette er en av flere metoder som kan brukes for å rense CO 2 fra fossilbaserte kraftverk, sier hun.
Ingen hindringer
Avdelingssjef Harald Johansen i avdeling for Miljøteknologi ved IFE kan ikke se noen vitenskapelige showstoppere i det som Constantz presenterte for IFE.
– Det de har kommet fram til er en interessant metode. Konseptet er veldig greit, men som i alle flerstegsprosesser er det små triks som må finnes og utredes. Ideen med å bruke karbonater fra kalsium og magnesium som erstatning for siilkatbasert betong kjøper jeg, sier han.
Johansen legger til at det må store mengder sjøvann til for å få til prosessen og at dette må behandles i forhold til f.eks. forurensning.
– Men det er et overkommelig problem, sier han.
Som tradisjonell sement
Johansen forklarer at kalsiumbaserte karbonater med høyt magnesiuminnhold kan ha ustabil struktur.
– Vi vet ikke hvordan CO2 og vann fra nedbør vil påvirke sementen. Det vi vet er at vanlig betong binder CO2 under herding og over tid. Dette vil sannsynligvis ikke ha noen betydning for normal bruk av betong. Det avgjørende vil være i hvor stor grad bygningsindustrien og myndighetene vil akseptere bruk av karbonatbasert betong i bygninger. Det må utarbeides nye standarder og det spørs hvordan en så konservativ bransje vil ta imot dette,
– Høyst sannsynlig vil det utvikles et blandingsprodukt med vanlig Portlandsement og karbonatsement, sier Johansen.
