Er elektrisitet «rett fra» sola for godt til å være sant?
En solcelle kan fange opp solstråler og konvertere lys til elektrisk strøm gjennom den fotovoltaiske effekten (eng.: PhotoVoltaics; PV). Det er både enkelt og komplisert på en gang.
Edmond Bequerel var den første som allerede i 1839 demonstrerte PV-effekten. Nesten hundre år senere, i 1931, uttalte Thomas Edison i en samtale med Henry Ford: «We are like tenant farmers chopping down the fence around our house for fuel when we should be using Nature’s inexhaustible sources of energy – sun, wind and tide. I’d put my money on the sun and solar energy. What a source of power! I hope we don’t have to wait until oil and coal run out before we takle that» [1]. Hvilken energikilde, og hvilken fremsynthet av Edison!
![HP Norge](https://images.gfx.no/80x/2757/2757793/hp%2520logo.png)
![](https://images.gfx.no/cx0,cy1338,cw8192,ch2731,2000x/2848/2848265/hp_day2_ernesto_beach_robert_0342_shot_124%2520(1).jpg)
En av verdens billigste og reneste energikilder
PV-effekten har gått fra å være noe av ren akademisk interesse, via en smart innretning der man ikke hadde andre alternativer – som i romfart – til å bli en av verdens billigste og reneste energikilder i stor skala. I 1980 tok det 10 år før et solenergianlegg hadde generert like mye energi som gikk med til å produsere det [2]. I dag er det snakk om måneder for de mest effektive systemene i solrike strøk, mens i Norden kan «nedbetalingstiden» være rundt 1.5 år, mot en levetid på minst 30 år.
Utover 1980- og 1990-tallet var solpaneler et alternativ for hytter som lå langt fra strømnettet. Spoler vi fram til i dag, så er solenergi nå det billigste alternativet for installasjon av ny elektrisitet over store deler av verden, inkludert de fleste land i Europa [3]. Her snakker vi om bratt læringskurve, og prisene har stupt!
1. januar 2020 var 635 gigawatt (GW) solenergi installert globalt [4], derav over 400 GW de fire siste årene. 400 GW er mer enn totalt utbygd kjernekraft gjennom historien [5]. Skal man oversette til rCO₂ksjon i CO2-utslipp, vil man over en 10-års periode kCO₂e oppnå CO2-kutt tilsvarende den norske Klimakur 2030 ved å installere 5 GW solenergi i Tyskland; dersom det erstatter kullkraft [6]. Vi snakker med andre ord om muligheter til å kutte enormt.
Råmaterialer, energi og kunnskap
Silisiumbasert solenergi er antakelig den viktigste energibrikken i en grønn omstilling. Men det krever noe å lage rent silisium og det krever noe å lage solceller. Å sette dem sammen i et panel krever også noe og å integrere det i et strømnett eller lage en solpark krever noe.
![Birgit Ryningen, Sintef](https://images.gfx.no/580x/2614/2614966/Ryningen%2520Birgit.jpg)
Dette «noe» varierer kraftig med hvilket trinn vi ser på. Fellesnevnere er at det krever råmaterialer, energi og kunnskap. Den sistnevnte ingrediensen er kanskje den viktigste, og spørsmålet er da: Hvordan foredle og få fram ny kunnskap? Verdens største internasjonale arena for forskning og innovasjon, EUs Horizon 2020-program, kan være ett av svarene. Her deltar SINTEF og BNW-Energy i prosjektet SUPER PV sammen med over 20 andre partnere med ambisjon om å redusere kostnadene til solenergi ytterligere.
Ved utgangen av 2020 vil det i regi av SUPER PV være demonstrasjonsanlegg i drift på seks steder spredt over Europa og Nord-Afrika; Tozeur (Tunisia), Ouarzazate og Rabat (Marokko), Sevilla (Spania), Vilnius (Litauen) og Oslo. Demo-anleggene vil gi en unik anledning til å teste og sammenligne teknologi under ulike klimatiske forhold. Slike feltdata er viktige for å kunne velge løsninger tilpasset lokalt klima.
Solenergi er billig og bra, men er det noe for Norge?
Solenergi er allerede billig og bra, men det er mer å hente. Det er en kontinuerlig prosess og det skjer i rasende tempo, men vil det bli så billig og så bra at det kan bli lønnsomt med solparker i kalde, mørke Norge?
![Torstein Haarberg, BNW-Energy](https://images.gfx.no/580x/2614/2614967/Torstein%2520Haarberg.jpg)
At det er kaldt er en fordel, siden solcellene er mest effektive i kaldt klima, men solceller er særdeles lite produktive i mørke. Spørsmålet vi må stille oss i nord er derfor: Har vi nok solinnstråling til at det kan bli lønnsomt å bygge stort også her? I 2019 var det installert 2 gigawatt med solcelleanlegg i Norge, Sverge, Finland og Danmark til sammen, hvorav 4 % i Norge [7].
Det bygges store solparker i både Sverge og Danmark, men så langt ingen i Norge. I Danmark er Europas syvende største solpark under bygging; Vandel III [8]. Den dekker et område tilsvarende 250 fotballbaner og er helt uten subsidier.
Kostnad godt under forventet strømpris
Foreløpige anslag og projeksjoner fra BNW-Energy indikerer en usubsidiert elektrisitetskost (Levelised Cost of Energy, LCOE) godt under 30 øre/kWh for en hypotetisk solpark i Sør-Norge bygd etter 2025. Dette er betydelig under langsiktige anslag for strømpris i Norge [9].
![ABB SmartPrat](https://images.gfx.no/80x/1672/1672165/ABB.png)
![Podcast: Slik kan hydrogenproduksjon bli mer bærekraftig](https://images.gfx.no/1000x333/2826/2826417/AdobeStock_241036056.jpg)
Lærekurven for solbransjen er fortsatt bratt, prisene fortsetter å stupe og usubsidierte solparker kan fort bli en realitet også i Norge. Der det er viten og vilje, er det håp!
![Mathilde Tybring-Gjedde vil gjøre søknadsprosessen for solkraftverk enklere og mer forutsigbar.](https://images.gfx.no/130x87/2839/2839346/Mathilde%2520Tybring-Gjedde%2520solceller%2520n%25C3%25A6renergi%2520kraft%2520(1).jpg)
Mathilde Tybring-Gjedde: Vil bygge ut mindre kraftverk på «allerede rasert natur»