Av Chris Klemmetvold, Forenklingsentusiast
Innoco AS
Direktør i Ungt Entreprenørskap, Anne Katrine Slungård sa 11. juni til Teknisk Ukeblad at intensjonen med ungdomsbedrifter ikke er å skape levekraftige bedrifter.
– Målsettingen er læring. Messer er viktige læringsarenaer der elevene får vise frem bedriftene sine og det de har skapt for næringsliv og publikum.
Bakteppet var mitt sleivspark i samme artikkel om at «Ungt Entreprenørskap er mer opptatt av messer og utdeling av priser enn at virksomhetene elevene starter skal tjene penger og leve videre».
Ungt Entreprenørskap skal ha ros for viktig og riktig innsats i å forme fremtidas arbeidstakere og arbeidsgivere. Jeg hadde kanskje ikke vært verken gründer eller innovasjonsrådgiver hvis det ikke var for at jeg begynte med ungdomsbedrift i UE-regi i 2002.
Les også: Nordmenn er reddest i Norden for å mislykkes som gründere
Fremtid
Hva trenger vi i fremtida? Norske arbeidstakere bytter arbeidsplass i snitt ti ganger i løpet av karrieren (Aftenposten). Tallet øker. Endringene i samfunnet rundt oss skjer raskere og raskere og Regjeringa har mål om å utdanne mennesker som ikke bare kan et yrke, men som også kan entreprenørskap (Regjeringen) og er omstillingsdyktige.
Ved studiet «Innovasjon i yrkesfag» ved Høyskolen i Oslo og Akershus (samarbeid med Høyskolen i Hedmark) ønsker vi å gjøre lærerne i stand til å utdanne «problemløsere». Vi vil dyrke entreprenørielle kvaliteter i en bredere ramme enn bare «ungdomsbedrift». Kan vi utdanne entreprenører, intraprenører og innovatører? Problemløsere for fremtida? Jeg tror det.
Jeg tror UE er en sentral del av løsningen, og konseptene elevbedrift og studentbedrift bidrar til mye inspirasjon, sosial læring og faglig læring. Spesielt opplever jeg at elevene lærer mye om tekniske elementer ved det å starte bedrift. Men hvordan bygger vi så entreprenøriell ånd i tillegg? Hvordan skaper vi omstillingskompetanse?
«Idémyldring»
Satt på spissen: Hvis elevene går ut fra VGS og tror at den fineste logoen, like skjorter på en salgsstand eller en velskrevet forretningsplan er veien til suksess, da har vi direkte bidratt til feillæring.
Vi må slutte å lære elevene «kreativ idémyldring» for å finne på forretningsidéer og heller gi de verktøy for å få innsikt i behov og problemer, frustrasjoner og utfordringer. Først når noen (1) har et reelt behov eller en frustrasjon kan man ta tak i det og (2) finne en løsning som man i siste instans kan (3) teste ut og selge. I den virkelige verden foregår dette i mange runder.
For få av ungdomsbedrift ute på messene løser et reelt behov og konsekvensen er at alt for få har reelle kunder de kan brynes seg på. Det største potensialet for læring i UE er ikke i klasserommet eller i gymsalen, men ute i møte med leverandører, samarbeidspartnere og aller viktigst: Kundene.
Dit kundene er
Messene er sikkert viktige læringsarenaer, men de færreste ungdomsbedriftene møter kundene sine i gymsalen på en videregående skole. Messene (og spesielt konkurransene) tar for mye tid og oppmerksomhet. Send heller elevene ut dit kundene er!
Jada, Slungård, selvfølgelig handler entreprenørskap om forretningsplan, stand, uniformering, brukervennlig nettside og fin logo, men det handler like mye om å plukke opp telefonen, løse små og store utfordringer, gå ut og snakke med kunder, gjøre avtaler, utvikle prototype, finne samarbeidsaktører og selge.
Enkelt sagt er entreprenørskap å løse problemer og skape kundeverdi. Akkurat det lærer elevene for lite om.
Jeg mener at Ungt Entreprenørskap gjør en kjempegod jobb men at de kan gjøre den enda bedre hvis de utstyrer elevene med verktøy for å få innsikt i kundebehov de kan løse og tjene penger på, for nettopp de to tingene er kjernen i entreprenørskap.
Les også: Fem tips til deg som vil bli sjef
TUTV: TUTV lanserer sin aller første TV-serie
