Foruten ekstra brede smil på pyntede kvinner og menn, er det lite som røper at forbipasserende på Aker Brygge er vitne til en verdensnyhet denne formiddagen sent i oktober.
Når MS «Prinsen» kaster loss og seiler ut i Oslofjorden, er det trolig verdens første ferjetur på biogass. Og ikke bare, dette er første gang et skip over hodet går på biogass.
– Det er moro å gjøre noe som ikke har blitt gjort før, sier Tore Woll, leder i Energigass Norge, bransjeforeningen for den norske gassbransjen.
TU vet at Samsø kommune i Danmark også jobber med å få ferjene over på biogass, men prosjektleder Knud Tybirk i kommunen forteller at de først vil ha dette på plass i 2018.
– Gratulerer, dere er nok først i verden, sier Tybirk.
- Norsk skipsfart skal gå i null innen 2050: Da trengs «elbil-tiltak»
Fra LNG til biogass
MS «Prinsen» går til vanlig på LNG, men i anledning bransjearrangementet «Biogassdagen» er altså LNG byttet ut med flytende biogass. Det merker mannen som manøvrerer ferjen lite til.
– Jeg kjenner ingen forskjell fra vanlig LNG til biogass, sier kaptein Hans Ødegaard mens han navigerer fartøyet langs Akershus festning.
Nå er det heller ikke store innholdsmessige forskjeller mellom biogass og LNG. Metan er hovedingrediens i begge drivstoffene. Hovedforskjellen mellom de to produktene er hvordan råstoffet produseres.
Avfall fra Oslo-borgere
– Biogass er produsert av fornybare ressurser, ikke tatt av det fossile lageret slik naturgass er. Biogass er produsert av alle typer organiske materialer som er tilgjengelig. Det kan være kloakk, fiskeslam, matavfall, husdyrgjødsel, og så videre, sier Woll.
Drivstoffet MS «Prinsen» bruker denne dagen er laget av Oslo-borgernes avfall, forteller Torkil Dyb Remøy, koordinator for biogass i Oslo kommune.
– Kjernen i avfallssystemet i Oslo er folket som kildesorterer. Matavfall kastes i grønne poser, mens plast går i blå poser. Posene samles i den samme avfallsbeholderen og kjøres til sorteringsanlegget, forteller Remøy.
- I 2015 ble Norge første ut med elferge: Nå er det klart for å nå ny milepæl
Nesten 100 prosent metan
Det er starten på en lang avfallsreise.
– Optiske sensorer sorterer posene, og de grønne posene blir kjørt til biogassanlegget vårt på Nes på Romerike. Der åpnes posene mekanisk, og alle fremmedlegemer fjernes. Matavfallet behandles videre til en tyntflytende grøt, før det sendes til bioreaktorer hvor det råtner i omtrent 20 dager. Kontinuerlig mens avfallet råtner tar vi ut energien fra avfallet i form av biogass, og restproduktet fra råtneprosessen blir til biogjødsel. Biogassen renses og fjernes for CO2 og blir et drivstoffprodukt med nærmere 100 prosent metaninnhold, sier Remøy.
Gassen fryses så ned til flytende form, før tankbiler frakter væsken til destinasjonsstedet, som for anledningen er tanken på «MS» Prinsen.
– På skipet omdannes væsken til gass igjen, og derfra går den inn i gassmotoren. Det er ingen tekniske modifikasjoner som må gjøres for å bytte fra LNG til biogass, sier Woll.
- Historisk anbud: Ny ferjestrekning blir elektrisk
Positive politikere
Ved forbrenningen slippes det ut CO2, og dermed er ikke biogass et nullutslippsdrivstoff.
– Men det er utslipp som ville kommet uansett, for dette er råstoff som ellers ville ligget på dynga og råtnet, eller blitt brent på en annen måte. Nå brukes den til forbrenning slik at den skaper energi, sier Lars Andreas Lunde, statssekretær i Klima- og miljødepartementet (KLD).
Han er en av flere politikere som deltar i et eget politikerpanel på ferjeturen. Representanter fra både Stortinget, regjeringen, kommunenivå og fylkeskommunenivå uttaler seg svært positivt om biogass. En utålmodig bransje utfordrer likevel politikerne til å gjøre mer. For å forklare hvorfor ikke mer blir gjort, skylder politikerne på hverandre.
20 prosent av fremtidens drivstoffmarked
Bransjen, som i dag sysselsetter noen hundretalls mennesker, mener biogass kan dekke 20 prosent av fremtidens drivstoffmarked. Det tilsvarer 10-12 TWh årlig, opp fra dagens nivå på 0,5 TWh. Denne gassen driver blant annet 151 busser i Oslo-området.
– Vi ønsker også å få biogass på lastebiler og tyngre kjøretøy. I tillegg finnes det allerede i dag 1300 gasskjøretøy i Norge som alle kan gå på biogass, fordi alt som går på naturgass, kan gå på biogass, sier Frode Halvorsen, direktør i Skagerak Naturgass, som jobber med å distribuere biogass.
Lunde i KLD sier at regjeringen nå holder på å reforhandle mandatet til Enova, slik at de i større grad kan ta klimahensyn i tildelingene.
– Da kan Enova støtte infrastruktur for biogass i de tilfellene dette gir størst klimaeffekt. For det er klart at biogass vil konkurrere med flere andre fornybare energikilder om disse midlene, sier Lunde.
I bildeserien nedenfor kan du se og lese hvordan Oslo-folkets bioavfall blir til biogass på Romerike biogassanlegg.
