Med utgangspunkt i analfabetisme og strømløse områder på den afrikanske landsbygda, har informatikerne laget helseinformasjonssystemer som gjør det mulig for myndighetene og Verdens helseorganisasjon (WHO) å forbedre helsetiltakene i en rekke.
Prislappen er på 300 millioner kroner.
Nytt land
Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo har de siste 14 årene utviklet avanserte helseinformasjonssystemer for en rekke land i Afrika. Nå står Sierra Leone for tur, skriver forskningsmagasinet Apollon.
Mangler mye
Sierra Leone er et av verdens fattigste land. Det borgerkrigsherjete landet er preget av store etniske motsetninger. Infrastrukturen fungerer ikke. De mangler et nasjonalt elektrisitetsverk.
Størstedelen av landet har ikke strøm, og finnes det, kommer den fra dieselaggregat.
Analfabet og jordmor
Barnedødeligheten er stor, og mange mødre dør i barsel. De lokale jordmødrene som skal registrere hendelsene, er ofte analfabeter.
– I registreringen er det mye kaos, med mange lokale tilnærminger. Det er mye overlapping av informasjon. Vi standardiserer systemet, slik at det er mulig å sammenligne helsedata over hele landet, forteller førsteamanuensis Jørn Braa ved Institutt for informatikk.
Steintelling
Og standardiseringen innebærer enkle metoder: Den lokale fødselshjelperen bruker steiner for å registrere fødsler, barn som dør rett etter fødselen, dødfødte barn, og om moren blir syk eller dør. Små steiner puttes i en femdelt boks.
Steinene blir talt opp én gang om måneden av en skrivefør person, som noterer tallene på et lite skjema. Så tas skjemaet med til en skrivestue, der alt tastes inn i en nasjonal database.
Oversikt
– Poenget er å lage en standardisert innsamling av helsedata fra hele landet, slik at de lokale nasjonale myndighetene og WHO i Geneve kan få oversikt over helsetilstanden og hvor tiltakene bør settes inn, sier Jønr Braa.
Hvis barna på landsbygda skal vaksineres, trenger myndighetene statistikk om helsetilstanden i regionen, slik som antall med meslinger og tuberkulose, antallet barn og hvor mange som er vaksinert. Først da er det mulig å gjennomføre effektiv vaksinering.
– Kanskje ser man at bare halvparten av barna i en region er vaksinert. Uten gode tall, er det ikke mulig å evaluere jobben og sette opp riktig budsjett, påpeker Jørn Braa.
Overlever politikken
Engasjementet startet da Jørn Braa tok doktorgraden ved Institutt for informatikk om nasjonale helsesystemer i Sør- Afrika. I samarbeid med flere afrikanske universiteter har Instituttet bygget opp tilsvarende helseinformasjonssystemer i en rekke afrikanske land, blant andre Zanzibar og Botswana.
– Målet er å lage et system som overlever politiske omveltninger. Her har instituttet en brobyggende rolle i Afrika, forteller professor Morten Dæhlen, leder ved Institutt for informatikk.
Solenergi
Mye av programvaren og tankegangen kan gjenbrukes fra land til land. De teknologiske og organisatoriske forholdene er likevel så forskjellige, at systemet må tilpasses hvert enkelt land. Hvis datanettverket er utilstrekkelig, prøver forskerne i enkelte tilfeller å løse kritisk datafangst med mobilteknologi.
I Sierra Leone brukes det lavenergi-pc-er og -dataservere, der batteriene lades med solenergi.
Doktorgradsstudenter
Så langt har mer enn 50 mastergradsstudenter og over 30 doktorgradsstipendiater vært innom forskningsprosjektet. Til enhver tid har prosjektet 20 til 25 doktorgradsstudenter. De fleste av dem er fra afrikanske land.
– Hovedpoenget i bistandsprosjektet er hjelp til selvhjelp. Det ligger høy grad av idealisme bak prosjektet. Det skal være billig og bra. De kommersielle vil tjene penger. Vi ønsker å bidra til at de fattige landene utvikler systemene selv, påpeker Morten Dæhlen.
Pengemangel
Afrika-prosjektet er i dag det fjerde største forskningsprosjektet ved instituttet.
De har allerede brukt 100 millioner kroner. Noe er bistandsmidler fra Norad. Instituttet vil de neste ti årene satse vel 200 millioner kroner før helseinformasjonssystemet er fullt integrert i alle utviklingslandene i Afrika.
– Dette er et gigantisk bistandsprosjekt, selv om det har vært lite politisk synlig. Vi mangler fire til fem millioner kroner i året for å kunne ha forskning og utvikling på et ansvarlig nivå. Får vi ikke mer ressurser, må vi vurdere å skalere ned virksomheten. Hvis Universitetet i Oslo trekker seg ut, kan prosjektet i verste fall rakne. Slik det ser ut i dag, er bare Sør-Afrika selvdrevne, beklager Morten Dæhlen overfor Apollon.
Gratis programvare
Jørn Braa påpeker at det er langt vanskeligere å lage IT-systemer i teknologifattige områder.
– Man må være smartere for å få ting til å virke i Afrika enn i USA.
All programmering skjer med åpen kildekode. Programvaren er gratis og tilgjengelig for alle.
Ypper konkurrentene
– Det er et viktig poeng at vi bruker åpen kildekode. Men vi er nok ikke særlig godt likt av de kommersielle aktørene. De er lite begeistret for idealistiske prosjekter som bryter inn på deres enemerker. Vi er en ubehagelig konkurrent for dem. De kommersielle aktørene vil ha markedet for seg selv, forteller Dæhlen.
Informatikerne har valgt å bruke gratisoperativsystemet Linux, siden svært mange pc-er i Afrika er virusbefengte.
Uten virus
– Linux er virusfri. Alle pc-er kan derfor koble seg til systemet vårt uten å smitte programvaren og helsedataene, påpeker Braa.
Alle dataene fra landsbygda samles inn og lagres og aggregeres i datavarehus. Der kobles dataene med befolknings- og aktivitetsstatistikk. Nå samarbeider informatikerne med WHO for å koble datainformasjonen til web-baserte kart og lettleste grafer.
Akademisk utbytte
Morten Dæhlen påpeker at instituttet får stort akademisk utbytte av forskningen.
– Dette er et tverrfaglig felt mellom humaniora, samfunnsvitenskap, teknologi og helse. Vi trenger forskningen for at de systemene som utvikles, skal koste så lite som mulig. Det som er så spesielt med dette arbeidet, er at denne forskningen redder liv, slår professor Morten Dæhlen fast.
