– Målet er å forebygge skader på liv og eiendom, sier avdelingsdirektør Are Mobæk i NVE.
I forbindelse med den omfattende kartleggingen skal det lages digitale kart som viser forskjellige risikosoner. Kommunene kan bruke kartene i forbindelse med areal- og beredskapsplanlegging.
Langvarig arbeid
Alle de viktigste kvikkleireområdene som grenser mot vassdrag skal klassifiseres innen 2008, og informasjonen skal legges inn i en nasjonal skreddatabase. De sentrale delene av Østlandet Trøndelag er mest utsatt i Norge. I år er det områder i Akershus, Buskerud, Trøndelag og Telemark som skal klassifiseres.
– Vi får et bedre grunnlag for å prioritere forebyggende tiltak, sier Mobæk.
Fra istiden
Kvikkleire stammer fra istiden, da leirpartikler ble avsatt i sjøvann. Saltpartiklene i vannet limte leirpartiklene sammen slik at leira ble stabil. Det som før var havbunn er nå tørt land. Leiren kan bli tynn som suppe hvis saltpartiklene blir vasket ut, eller leira blir utsatt for trykk.
Flommer, stor nedbør, trykk fra anleggsmaskiner og grunnarbeid er noen av årsakene til kvikkleireskred. I 1978 raste elve gårdsbruk i Rissa ut i sjøen. I 1893 gikk det med 116 menneskeliv under et ras i Verdal.
Norges Geotekniske Institutt (NGI) utfører kartleggingen på oppdrag fra NVE.
