Næringsmidlers holdbarhet og sikkerhet avhenger helt av beholderen de oppbevares i - også etter at beholderen er åpnet.
Derfor forbedres og videreutvikles beholderne og fylleteknikkene i det uendelige, for hele verdensmarkedet.
En nyhet i forhold til den nitti år gamle PurePak-løsningen - som Elopaks ingeniører gjennom årtiene har modifisert, er at du ikke lenger trenger å brette opp "mønet" på kartongen; du bare skrur opp en kork på den øvre sideflaten. Etterpå kan du skru igjen.
Brukervennlighet og beskyttelse er stikkordene. Det som er aseptisk pakket, forblir aseptisk så lenge kartongen er ubrutt.
Men hvordan får man montert en kork i en pakning som er fylt uten å søle?
- De skjer fra utsiden, sier dr. scient. Helge Castberg, sjefen for ny teknologi hos Elopak . - Vi har laget en rundkniv - en knivskarp stans - som presser et nesten komplett sirkulært spor inn i kartongen, fra utsiden. Altså før kartongen ble brettet sammen og limt. Sporet går bare inn til aluminiumdelen av laminatet, og perforerer ikke den fylte kartongen. Så limer vi på en kork med tilbehør. Alt dette skjer inntil 12.000 ganger i timen.Fortsatt er kartongen ikke perforert.
Når kunden får kartongen i butikken, er den intakt. Når den åpnes, vil en spiralordning inne i korken vri seg og skyve den halvt perforerte skiven ned i kartongen, samtidig som korken dekker hullet fra utsiden. Skiven faller ikke ned i innholdet, men blir hengende som i et hengsel, fordi utstansingen ikke er 100 prosent. Skrukorksystemet forlenger både hyllelivet og livet i kjøleskapet.
Laminat er tingen
Helge Castberg får alt til å låte så enkelt. Da vi lurer på hva slags kartong de bruker til langtids oppbevaring av noe så surt som for eksempel appelsinjuice, svarer han at de selvsagt bruker et laminat. Ytterst er det polyetylen, og kartongen lages av trefiber bl.a. fra taigabeltet av nordlige bartrær.
Kartongens fiberretning er utspekulert og skal gi den en nødvendig stivhet og rivfasthet. Laminatet består av polyetylen, aluminiumsfolie og mer polyetylen. Brettingen er ren pappsløyd: Kartongen må ikke komme i kontakt med innholdet og brettes slik at det eneste juice og melk får et nært forhold til, er polyetylenet.
Har tappeløyve
Det meste utviklingsarbeidet skjer i Spikkestad, som har et forsøksanlegg stort nok til å betjene hele Drammen og halve Buskerud. Faktisk har de løyve til å tappe meieriprodukter i full skala. Og det er det ikke mange ikke-meierier som har. Det er nesten ikke nødvendig å si at kravene til hygiene er svært strenge.
- Når man håndterer matvarer, er hygiene A og Å, sier meieriingeniøren som tok sin doktorgrad på morsmelk. Det gjorde han fordi Collett ville lage et fullgodt morsmelktillegg.
- Du kan faktisk ikke være for nøye. Det er utrolig hva mikroorganismer får til når man ikke kontrollerer dem. Og det er ufattelig hvordan de klarer å komme seg inn over alt. I våre tappeanlegg har vi mange ganger i årenes løp måttet omkonstruere koblinger, tetninger og kraner, simpelthen fordi en mikroorganisme eller to klarte å snike seg inn og forplante seg.
Kina neste
Maskinene bygges i stor grad i New Hudson, Michigan, USA. Hele anlegg settes opp i de store hallene ute på et jorde sør for Spikkestad stasjon, og kjøres til spesialistene er fornøyd. Varianter av kartonger og næringsmidler som tidligere ikke har vært brukt, testes. Laboratoriene provoserer frem feil i kartong, kork og forsegling helt til noe gir seg. Bakteriologiske prøver tas og lekkasjetester utføres. Elopak leverer også plastflasker.
Kartongeventyret startet da en amerikaner for nitti år siden, kom på at det måtte være bedre å pakke melk i tette kartonger enn i flasker som tok større plass. Noe som er rundt er ikke like greit å tettpakke i kasser som noe kvadratisk. Men det tok tid å overbevise verdens meierier.
I dag tviler ingen, og Kina ser nå mulighetene. Elopak har eget kontor der og avtalen er undertegnet. Verdens største enkeltmarked åpnes, for saker og ting som utvikles ved skogkanten i Spikkestad.
