Statens kartverk skulle settes under lupen av Statskonsult på årets kartdager. Det ble det ikke noe av. En rapport om virksomheten er forsinket nok en gang. Men synspunkter på Kartverkets virksomhet ble det likevel. Både fra Kartverket selv og sett fra den private siden.
– Vi må finne en god avregning mellom økonomiske resultater og tilførsel av varer og tjenester til samfunnet. Og her er det ikke bare snakk om samarbeid eller konkurranse, men høyst sannsynlig begge. La oss lære av Ole Brumm og si “ja takk, begge deler”, sa kartverksjef Knut Flåthen i sitt foredrag på åpningssesjonen under årets kartdager i slutten av mars.
Finansdepartementet stiller krav til at Statens kartverk skal rapportere etter prinsippet for kontantregnskap. Samtidig sier de at kontantregnskapet skal avstemmes mot et bedriftsøkonomisk regnskap post for post, samt at det skal ligge et resultatkrav på bunnlinjen som gjør at staten får mest mulig igjen for sine investeringer. – Dette igjen tilsier at geodata-infrastrukturen skal ha en markedsverdi. Statens kartverk skal tjene penger slik at statsoppdraget kan reduseres, opplyser Flåthen.
Det er imidlertid Miljødepartementet som styrer Statens kartverk og som følger opp Finansdepartementets overordnede retningslinjer overfor Kartverket. Miljødepartementet bestemmer hvilke kartverksprodukter som skal være monopolprodukter, og hvilken prispolitikk som skal føres.
Lettere for Kartverket blir det heller ikke når rådgiver Jo Stein Moen fra Miljøverndepartementet i sin tale hevder at prisnivået for geodata er for høyt. Likevel kan han ikke love mer penger til Kartverket selv om Miljøverndepartementet mener at geodata er en svært viktig brikke i norsk infrastruktur, ikke minst for norske kommuner.
Ber om oppklaring
Flåthen etterlyser en klarere politikk for hva den nasjonale infrastrukturen av geografisk informasjon skal inneholde og hvordan etablering og drift skal organiseres. – Det er en raskt økende samhandling internasjonalt på feltet geografisk informasjon, og Norge må definere sine mål og ambisjoner i denne sammenheng, sier han.
Flåthen mener Kartverket stort sett bør overlate systemutvikling til den private kartbransjen. – Men vi må perfeksjonere oss i å bli en best mulig kompetent bestiller, sier han.
Til spørsmålet om hvorvidt en statlig monopolbedrift skal drive verdiøkende produksjon på den infrastrukturen som den selv forvalter på samfunnets vegne, svarer kartverksjefen et klart og tydelig ja.
Alternativer
Torleif Algerøy, som er arbeidende styreformann i Norkart, mener det fins flere alternativer til et fremtidig Kartverk. Kartverket kan fortsette som nå med en blanding av forvaltning og produksjon i konkurranse med private bedrifter, eller de blir et aksjeselskap.
Det er også et alternativ å splitte Kartverket i et nasjonalt fagorgan og et helt adskilt selskap for oppdragsvirksomhet. Statenes kartverk kan også rendyrke forvaltnings- og myndighetsdelen og sette bort all produksjon samtidig som Staten samordner sin geodatavirksomhet gjennom Statens kartverk.
– Uavhengig av Statskonsults utredning påhviler det nå Miljøverndepartementet et stort ansvar for å skape nye rammevilkår både for de statlige etatene og for privat virksomhet, hevder Algerøy.