Eilertsen har undersøkt struktur og virkemåte for en komponent av en ny type katalysator for produksjon av plast. Komponenten, metylaluminoksan (MAO), er den mest brukte aktivator til en ny type katalysatorer (metallocener) for produksjon av polyetylen og polypropylen. På verdenbasis produseres det 60 millioner tonn av disse plasttypene til en verdi av 300 milliarder kroner.
I Norge foregår slik produksjon ved Borealis' anlegg i Bamble. I dag produseres bare rundt én prosent av polyetylen og polypropylen med de nye katalysatorene, men det meste av forskningen innen fagfeltet fokuserer nå på den nye teknologien, både i industrien og ved universitetene.
Et uløst problem er det store overskuddet MAO som trenges i prosessen, rundt tusen ganger så mye som av selve katalysatoren. Utgiftene til MAO utgjør derfor en vesentlig del av katalysatorkostnadene. Vanskene med å finne en løsning kan delvis tilskrives at både strukturen og virkemåten til MAO for en stor del har vært ukjent, til tross for iherdig forskningsinnsats de siste 20 årene.
En viktig grunn til dette er at forbindelsen er svært reaktiv og vanskelig å studere. En spesiell målecelle, utviklet ved NTNU, har gjort det mulig å studere reaksjoner mellom MAO og andre komponenter i katalysatorsystemet ved infrarød spektroskopi (IR). Resultatene har avdekket at grunnleggende antagelser om katalysatorsystemets virkemåte har vært feil. Basert på de nye resultatene, og på teoretiske beregninger, har Eilertsen presentert en ny modell for forbindelsens struktur og virkemåte.
Avhandlingen har som tittel: Methylaluminoxane, Structure and Reactivity Studied by In Situ IR Spectroscopy / Metylaluminoksan, struktur og reaktivitet studert med in situ IR-spektroskopi . Den er utført ved Institutt for uorganisk kjemi, NTNU, med professor Martin Ystenes som hovedveileder. Medveileder har vært professor II Erling Rytter. Arbeidet er finansiert av Norges forskningsråd.
