Det har nå gått fem måneder siden rapporten «Digitalisation and automation in the Nordic manufacturing sector» ble offentliggjort, der det ble avdekket at graden av digitalisering og robotisering i mer enn halvparten av norsk små og mellomstore produksjonsbedrifter er foruroligende lav.
Rapporten, som ble utarbeidet av analysebyrået Iris Group på vegne av Nordisk Ministerråd i 2015, ble en alvorlig tankevekker for automatiseringsmiljøet, deler av industrien og departementene.
Urovekkende og katastrofalt
– Det er katastrofalt for små og mellomstore produksjonsbedrifter at automatiseringsgraden er så lav, kommenterer divisjonsdirektør i Siemens og styremedlem i NFA, Håkon Rem.
– Dette er urovekkende, men det er også positivt at vi har et betydelig forbedringspotensial, mener direktør Knut E. Sunde i Norsk Industri.
– Vi har full oppmerksomhet rettet mot dette arbeidet, og jeg opplever at ledelsen i de fleste bedriftene har dette høyt på agendaen, mener daglig leder Hilde Aspås i industriklyngen iKuben.
Professor Torger Reve ved Handelshøyskolen BI påpeker at den særnorske industristrukturen spiller inn.
– Mange små leverandørbedrifter til olje- og gassektoren har en høy spesialisering der det er vanskelig å automatisere og digitalisere i stor grad, mener han.
Her er hele intervjuet med Håkon Rem
Over halvparten
Det er spesielt to funn i rapporten som uroer industrien. Iris har på bakgrunn av tall fra det europeiske statistikkbyrået Eurostat funnet at hele 53 prosent av små og mellomstore produksjonsbedrifter i Norge har en lav automatiserings- og digitaliseringsgrad.
Dette innebærer blant annet at de har mangelfulle erfaringer innen noe så enkelt som helelektronisk ordrehåndtering og/eller programvareløsninger for intern informasjonsutveksling, såkalte ERP-systemer.
Til sammenlikning ligger våre fire nordiske naboland på mellom 23 og 40 prosent i den samme kategorien. De norske tallene er omtrent som gjennomsnittet i EU, inkludert den store bolken av land fra Øst-Europa.
Lav robotisering
Tallene for robotiseringen er enda mer urovekkende. Iris har på bakgrunn av tall fra International Federation of Robotics funnet at norske små og mellomstore produksjonsbedrifter bare har rundt 40 industriroboter per 10.000 ansatte.
Tallene for Danmark, Sverige og Finland har tre til fire ganger så mange.
Begge disse funnene forklares i rapporten for Norges del med blant annet olje- og gassindustriens dominans. Også den relativt store næringsmiddelindustrien, med hovedvekt på sjømat, er en forklaring.
«På en global skala er disse industrigrenene små og nisjepregede.
De har derfor ikke så stor oppmerksomhet fra de globale utviklerne av automasjonssystemer i utviklingen av standardisert teknologi. Derfor kan det være dyrt og tidkrevende for de fleste av Norges produksjonsbedrifter å anvende tilgjengelige, standardiserte løsninger.»
Rapportens forfattere tror også at det høye lønnsnivået gjør at bedriftsledere tviler på sjansene for å overleve i et globalisert marked, noe som hemmer insentiver for å investere i ny produksjonsteknologi. Samtidig er nettopp det høye lønnsnivået et sterkt insentiv til å investere i automatisering.
I rapporten understrekes det også at Norge har en rekke avanserte, digitaliserte og høyt automatiserte produksjonsbedrifter, spesielt i møbelindustrien, underleverandører til bilindustrien og en hos en del sentrale leverandører til olje- og gassektoren.
Les også: Automasjonsleverandørens rolle i den teknologiske utviklingen
Bekymringsverdige tilstander
Divisjonsdirektør Håkon Rem i Siemens mener disse tallene viser svært bekymringsverdige tilstander i industrien.
– Da har vi ikke lykkes i å nå ut til våre kunder. Nå må vi få et felles løft gjennom den forestående industrimeldingen, og bransjen må bruke dette mulighetsvinduet til å fremme våre synspunkter nå som politikerne vil lytte.
Professor Torger Reve ved Handelshøyskolen BI tror på klynger som en del av løsningen for at industrien skal utvikle seg i retning av en høyere autmatiseringsgrad.
– Der kan de avanserte bidra til å heve de som har sakket akterut. Klyngene på Raufoss og Kongsberg, i tillegg til iKuben med sete i Molde, fungerer utmerket i så måte.
Daglig leder Hilde Aspås i iKuben forteller at de ikke først og fremst jobber med robotisering, men med å anvende digital innsikt, endre på retningsmodeller og tjene penger.
– Robotisering er en del av dette konseptet, sier hun.
– Vi opplever at alle produksjonsbedriftene er oppmerksomme på dette. Selv ganske små bedrifter satser på å fullautomatisere fabrikkene sine, sier hun, og nevner blant annet Plasto som et spektakulært eksempel.
Eksplosjon av robotisering
Direktør Knut E. Sunde i Norsk Industri tror vi kommer til å se en «eksplosjon» av automatiseringsprosjekter og robotisering i norske produksjonsbedrifter i årene framover. Han viser til Norsk Industris konjunkturrapport i vår, der tall fra Sintef Teknologi og Samfunn dels bekrefter samme tendens som i Iris Groups rapport, men som også antyder at ledelsen i produksjonsbedriftene i stor grad er klar over situasjonen og ønsker å gjøre noe med det.
– Holdningene ute i industrien nå er helt rå! Vi har kjørt spørreundersøkelser og workshoper som viser en veldig positiv holdning til å ta dette mer i bruk.
Sunde tror de nye, «feminine» robotene vil passe bedre for norsk produksjonsindustri enn de gamle, «livsfarlige» som må bures inne. De nye robotene er mindre, svært mye mer fleksible og kan utføre mange flere oppgaver. De kan plasseres ved siden av operatører og samlebåndsarbeidere og er så enkle å programmere at bedriftens egne folk kan gjøre det.
– Dermed er man ikke så «i lomma» på leverandørene, og terskelen for å investere i robotisering vil bli mye lavere, tror Sunde.
Han peker også på at de nye robotene er i stand til å håndtere myke produkter som fiskefileter og andre matvarer.
– Dette gavner også en økende grad av robotisering i norske produksjonsbedrifter.
Les: Robotene ut av buret
