Ukraina ba tidligere i år vestlige allierte om å bidra med omstridte klasevåpen til bruk mot russiske styrker.
Fra norsk side ble ønsket møtt med hoderisting.
– Det er helt uaktuelt, og det vil jeg markere veldig tydelig. Vi tar avstand fra all bruk av klasevåpen, slo statsminister Jonas Gahr Støre fast.
Norsk initiativ
Det var Norge som under daværende utenriksminister Støre i sin tid tok initiativ til et internasjonalt forbud mot klasevåpen.
Den internasjonale klasevåpenkonvensjonen forbyr all produksjon og bruk av slike våpen og trådte i kraft i 2010. Den er nå ratifisert av 110 land. USA og Ukraina er ikke blant dem.
USA har i lengre tid vurdert forespørselen fra Ukraina, og Pentagon skal ha konkludert med at landet bør få slike våpen.
Bloomberg: Ukraina har fått de første F-16-flyene
Biden vil si ja
Høytstående kilder i Det hvite hus bekrefter overfor blant andre The New York Times og Associated Press at president Joe Biden vil etterkomme forespørselen fra Ukraina.
Klasevåpen er bomber, granater eller stridshoder som åpner seg i luften og kan slynge ut hundrevis av mindre sprengladninger over et stort område. Udetonerte sprengladninger kan bli liggende i mange år etter at krigshandlingene er over og rammer ofte sivile som får revet av armer og bein.
Ifølge Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) blir opptil 40 prosent av sprengladningene i enkelte tilfeller liggende ueksplodert tilbake på bakken, der de kan drepe og lemleste i åresvis.
Dette er ikke tilfelle med klasevåpnene USA planlegger å sende til Ukraina, forsikrer tjenestemenn i Washington, som hevder at under 3 prosent av sprengladningene fra de amerikanske våpnene blir liggende ueksplodert.
Nato-nei
Human Rights Watch har gjentatte ganger tidligere dokumentert at Ukraina benytter slike våpen i krigen, noe også Russland gjør.
Ukrainas militære ledelse hevder klasevåpen vil være til hjelp når landet skal forsøke å gjenerobre okkuperte områder der russiske styrker har etablert sterke forsvarsverk.
Kyivs forespørsel om klasevåpen ble imidlertid møtt med en kald skulder fra Natos generalsekretær Jens Stoltenberg tidligere i år.
– Nato har verken anbefalt eller levert denne typen våpen. Vi leverer artilleri og andre typer våpen, men ikke klasevåpen, sa Stoltenberg i februar.
Fosforbomber
Ukraina har også bedt vestlige land om å bidra med fosforbomber, men skal heller ikke ha fått tilsagn om dette.
Hvit fosfor brenner når det kommer i kontakt med oksygen og forårsaker dype brannskader når det treffer hud, noen ganger helt ned til beinet.
Internasjonal lov forbyr bruk av fosforbomber i befolkede områder, men det er tillatt å bruke dem i åpent landskap. Der skaper kjemikaliene i bombene tykk hvit røyk som gir dekke for soldater.
Trumps tidligere stabssjef har ingen tro på at USA vil trekke seg fra Nato
