En oppdatert liste over teknologi som er knyttet til sjeldne jordarter som blir forbudt å eksportere, ble publisert av Kinas handelsdepartement torsdag.
Ifølge en artikkel på nyhetsstedet The Register, melder statlige kinesiske medier at Beijing mener dette ikke bør eksporteres fritt for å beskytte Kinas «økonomiske og teknologiske rettigheter og interesser».
Sjeldne jordarter er avgjørende for produksjonen av høyteknologiske produkter, og Kina kontrollerer omtrent 85 prosent av prosesseringen i verdensmarkedet, ifølge nyhetsstedet Politico.
Kinesiske myndighetene har lenge fulgt en politikk med å raffinere materialet og bygge det inn i nyttige komponenter, heller enn å eksportere råvarer. De har derfor utviklet mye av verdens beste teknologi for behandling av sjeldne jordarter, ifølge The Register.

Trumps ambisjoner: Kan ryste gruvemarkedet og norske prosjekter
Strategien har gitt Beijing innflytelse over viktige forsyningskjeder – noe de blant annet demonstrerte senest i juli da de begrenset eksporten av gallium og germanium, som er nødvendige for halvlederproduksjon.
Noen av de mest kjente sjeldne jordartene er neodym, dysprosium, cerium, europium og yttrium, og mineralene brukes i alt fra grønn industri og helseteknologi til våpenproduksjon.
Norge har også en egen produksjon av sjeldne mineraler og i årets budsjett ble det satt av 15 millioner kroner til ulike former for mineralvirksomhet i Norge.
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) sa dette i en pressemelding om de 15 millionene i statsbudsjettet:
– Verdens etterspørsel etter mineraler og metaller som trengs til den grønne og digitale omstillingen, vil fortsette å øke kraftig. Derfor trenger vi ny lønnsom og bærekraftig utvinning og produksjon av mineralske råvarer. Her kan Norge spille en større rolle enn i dag.

Gruveprosjektet koster milliarder: – De kan kanskje ta ut noe med profitt om 50 år