Beijing: Kineserne vil lære alt vi kan om vannforvaltning og –forsyning, samt dypvannsteknologi for olje og gass. Norske selskaper ønskes velkommen.
Morgenen 10 januar. Fra sitt værelse i Grand Hotell Beijing kan olje- og energiminister Thorhild Widvey skue ut over den Himmelske freds plass og Den forbudte by. Morgendisen ligger som et slør over Kinas hovedstad. Trafikken på utsiden er i ferd med å ta seg opp og den enorme byen gjør seg klar til en ny arbeidsuke.
For Norges olje- og energiminister er programmet for uken klart. Hun skal gjennomføre et offisielt besøk i midtens rike, Kina. Verdens mest folkerike stat og landet med sterkest økonomisk vekst. Målet er å fremme norske interesser og åpne veien for norsk næringsliv, slik at også norske arbeidstakere kan ta del i den fenomenale utviklingen.
For Teknisk Ukeblad er dette en unik sjanse til å følge i fotsporene til statsråden på offisielt besøk hos kinesiske bedrifter og myndigheter.
Vann til Beijing
Den første oppgaven for Widvey er å overvære signeringen av en avtale mellom Sandefjordsfirmaet Goodtech og Beijing Water Group. De skal samarbeide om å utvikle og bygge vannrensingsanlegg basert på teknologi utviklet i Norge og Kina.
– Vi ser et stort marked for vannrensing her. Avtalen går ut på å bruke membraner produsert i Kina, samt å utvikle et forfilter slik at det er mulig å rense alle typer råvann. Gjennom samarbeidet vil kineserne få tilgang på større mengder rent vann. På sikt regner vi å kunne bruke vannreservoaret på Three Gorges som drikkevannskilde, forteller direktør Live Aker i Goodtech.
Olje- og Energiminister Thorild Widvey mener at denne typen avtale er svært viktige for norsk industri. – Kina er for tiden det mest interessante markedet. Her er det store muligheter for norsk industri. Den må vokse ute skal vi sørge for fortsatt vekt hjemme. Internasjonalisering er nødvendig for et lite land. Ved at jeg deltar, så virker jeg som en døråpner for å bedre handelsbalansen, sier Widvey.
Norge har mye å tilby kineserne, spesielt innen vann- og energisektoren. Norge er verdens tredje største produsent av vann, vi kan vannkraft og vi er en viktig oljeeksportør.
– Vi har mye å tilføre. Men vi må være ydmyke og lytte til hva kineserne har å si. Jeg har store forventninger til hva norsk industri kan oppnå, men vi er i sterk konkurranse. Det er mange land som trykker på for å få innpass. Men jeg mener at norsk industri har en fordel – vi har en ledende rolle i verden en kompetanse som kineserne etterspør, understreker Widvey før hun drar av gårde på besøk til det første ministeriet.
Land og ressurser
Ministeriet for land og ressurser ble opprettet i mai 1998. Formålet er å fordele rettigheter vedrørende utvinning av mineraler, energi, olje og gass, ikke ulikt vårt eget olje og energidepartement.
Statsråd Widvey besøkte sin kinesiske motpart Sun Wensheng. Han kunne fortelle at Kina etter 1993 er netto importør av olje. I 2003 importerte landet 90 millioner tonn råolje, mens tallet for 2004 er hele 120 millioner tonn. Dette tærer på handelsbalansen og Kina øker innsatsen innen leting og utvinning, både på land og i havet. Kinesiske oljeselskaper har enerett på all landbasert oljevirksomhet. For offshorevirksomheten er det derimot muligheter for utenlandske oljeselskaper å delta.
Det er det børsnoterte statsoljeselskapet CNOOC, China National Offshore Oil Company, som står for utbyggingene offshore. Hittil har de samarbeidet med 20 utenlandske oljeselskaper. Investeringene på kinesisk sokkel er kommet opp i 100 milliarder dollar. Blant annet er Statoil inne på Lufeng-feltet. Sun Wensheng understreket at Kina ønsker å videreføre det samarbeid som ble innledet i 2002 og videre presisert under hans besøk i Norge i 2003. – Jeg ønsker norske selskaper velkommen. Særlig ønsker vi samarbeid på dypvannssektoren og håper at dette besøket er et viktig startsignal i så måte, sa han.
Deretter bar det til hotellet for en rask omskifting og videre til den kinesiske regjeringens velkomstmiddag for olje og energiministeren med følge. Måltidet ble som seg hør og bør servert i regjeringens gjestehus Diao Yu Tai. Ti retter på to timer, før full fart tilbake til hotellet for pressekonferanse med 10 kinesiske journalister kl. 21.30. Stramt program.
Langsiktig samarbeid
Dag to av besøket, den 11. januar, er den mest hektiske dagen. Utsjekk fra hotellet kl. 07.45 – avreise til Ministeriet for vannressurser. Her ble den norske ministeren møtt av minister Wang Shucheng. Han understreket det lange samarbeidet som har eksistert mellom Norge og Kina. Særlig legger kineserne vekt på samarbeidet innen vannkraft, overvåking og automatisering samt vannbehandling. – Vi ønsker fortsette det gode samarbeidet, understreket ministeren.
Hans råd om hvordan man skal videreføre kontakten og samarbeidet, er typisk for hvordan man skal vinne innpass i det kinesiske markedet. – Vi bruker eksisterende samarbeidsavtaler og møtereferater til å opprettholde det gode samarbeidet. Slik slipper vi å gå veien om de mange departementene, sier han. Deretter avsluttes møtet på tradisjonelt vis med gaveutveksling.
20 norske vanneksperter var med i følget til Widvey. Etter at det offisielle møtet var unnagjort, møttes norske og kinesiske vanneksperter til samarbeidsseminar med hovedvekt på utnytting og videreutvikling av Kinas vannressurser. Arrangører for seminaret var Ministeriet samt norske Niva og NVE.
Ønsker Statoil
China National Petroleum Company, CNPC, har enerett på utvinning av olje på det kinesiske fastlandet. Olje- og energiminister Thorhild Widvey ble tatt i mot som om det skulle være et statsbesøk på høyeste nivå. Inn i et gigantisk møterom med store dype skinnstoler, de to hovedpersonene, styreformann og direktør for CNPC hr. Chen Geng og Thorhild Widvey sittende i hver sin stol på tvers av de andre møtedeltagerne. Trakteringen er tradisjonell, med grønn te i store krus med lokk. Det krever litt øvelse i å drikke denne teen, fordi tebladene flyter opp.
Hr. Geng har vært på besøk i Norge og kom med følgende utsagn: – Dere må ha alt for mye strøm i Norge. Lysene kan da ikke stå på hele døgnet!
Han etterlyste større vilje til samarbeid fra norske oljeselskaper. Tidligere hadde de et godt samarbeid med Statoil. Og dette ønske CNPC å ta opp igjen. – Vi har særlig behov for kompetansen innenfor dypvannsfelt og rørtransport. Jeg innser at avstanden fra Norge er stor, men vi ønsker å se på hva som er gjort i andre land samt lære mer rørledningsteknologi, sier han. Etter en time ble besøket avsluttet med gaveoverrekkelse og invitasjon til å besøke Norge og se på norsk oljeteknologi, Så bar det av sted til neste oljeselskap.
Neste på listen var Sinopec, China Petroleum and Chemical Corporation. Deres virksomhet er i alt vesentlig knyttet til nedstrømsaktiviteter, som raffinering og salg av raffinerte oljeprodukter. I det siste har selskapet begynt å bevege seg offshore for å delta i utvinning av olje og gass. Om mulig var møterommet og stolene enda større enn hos CNPC. Blomsterdekorasjonen var overdådig. Også Sinopec ønsket et nærmere samarbeid med Statoil på dypt vann. Spesielt innen LNG – teknologi ønsker kineserne et nærmere samarbeid. Etter ytterlige utveksling av høflighetsfraser og gaver, var det tid for gruppebilde, før den norske delegasjonen hastet videre til CNOOC.
Her kom delegasjonen inn i mer vante omgivelser. Et ikke alt for stort møterom, med et bord og stoler rundt. Selv om plassen var mindre, var hjerteligheten større, for CNOOC er bygget over Statoils lest. Dagens ledelse gikk formelig i lære hos Statoil på begynnelsen av 80-tallet.
CNOOC har et godt samarbeid med Statoil på Lufeng-feltet, hvor Statoils flytende produksjonsskip Munin inntil i høst produserte vel 6000 fat olje i døgnet. For tiden drives det oppgradering av brønnene slik at både produksjonen og utvinningsgraden kan øke og dermed forlenge feltets levetid. Så godt er samarbeidet med Statoil at CNOOCs sjef hr. Fu Cheng Yu, kom med følgende uttalelse under møtet med Widvey: – Vi ønsker å samarbeide med Statoil. Dersom deres tilbud er likt med de andre internasjonale oljeselskapene, vil vi velge Statoil. Statoil er derfor foretrukket partner når CNOOC beveger seg ut på dypt vann eller skal bygge ut LNG-terminaler og anlegg.
Ned til varmen
Deretter bar det i vei til flyplassen og en firetimer flytur sydover. Det var farvel til Beijing og ti kuldegrader, velkommen til Kinas svar på Hawaii. Hainan, med 22 varmegrader.
Intsok, hvis hovedoppgave er å internasjonalisere norsk offshoreindustri, skulle holde et firedagers seminar om dypvannsteknologi i samarbeid med CNOOC, Ministry of land and rescources og CCOP, Coordinating Comittee for Geoscience Programme i South East Asia. Hele 30 norske bedrifter deltok på seminaret for å forbedre sine kontakter i Kina.
– Intsok har som overordnet mål at norsk offshoreindustri, leverandørindustrien, eksporterer for 50 milliarder kroner årlig innen utløpet av 2005. Det ser ut til at vi kan klare det, forteller Håkon Skretting. – Det er stor interesse for norske produkter og tjenester her i Asia. Det er faktisk slik at de land og selskaper som har satset på norsk teknologi, stort sett er de eneste som har lyktes på dypt vann, forteller han.
Vann i Kina
Gjennom Kinas 5000-år lange sivilisasjonshistorie, har vannet spilt en avgjørende rolle. Med sine store elver har folk levd ved og av vannet. De store vannveiene har sørget for varetransporten.
En av de største hendelsene i Kinas historie er ferdigstillelsen av den store Keiserkanalen i 1852. Da fikk de forbindelse mellom de store elvene Huang Ho og Chang Jiang. Årlig forårsaker elvene store ødeleggelser i form av flom og jordras. For 2003 er kostnadene for disse skadene beregnet til mer enn fire milliarder kroner og 743 mennesker omkom i vannmassene.
Et av de store satsingsområdene er å få kontroll over vannmassene. Her ønsker den kinesiske regjeringen å samarbeide med norske hydrologi-miljøer. Også på vannkraftsiden er Norge en foretrukket samarbeidspartner. Målsettingen er å dekke 550 millioner mennesker med kraft fra mindre kraftverk.
I 2006 er også verdens største vannkraftverk klart i full produksjon, Three Gorges med en installert effekt på hele 19 000 MW. Kineserne planlegger et kraftverk til på denne størrelsen.
Kun 12 prosent av de 550 millioner menneskene som bor i landdistriktene, har rent drikkevann eller bruker rensing av gråvann. Kinesiske myndigheter har satt som mål at innen 2020, skal 40 prosent av denne befolkningen ha rent vann. Utfordringene er mange, spesielt fordi store områder har vann med høyt innhold av tungmetaller og arsen.
Energi
Kina har et stort underskudd på energi. Derfor finnes store utbyggingsplaner for vannkraft, for å skaffe mest mulig elektrisitet til industri og lys. Mer enn 50 TWh skal bygges ut innen 2010. Den jevne kineser bruker kull til matlaging. Dette ønsker myndighetene å endre. Kull er en betydelig forurensingskilde, som myndighetene vil erstatte med naturgass. Derfor planlegges fem store LNG-terminaler for å forsyne landets storbyer med naturgass. Årlig bruker kineserne 2,8 mrd Sm3 gass. Dette skal økes til 40 mrd Sm3 innen fem år. Forbruket skal øke med 15 ganger. – Det er nødvendig for å få til en bærekraftig utvikling, sier statsråd Sun Wensheng i ministeriet for Land og resurser.
Innpass tar tid
Sanya/Hainan: Werner Christie er teknologirådgiver ved Innovasjon Norges Kina-kontor i Beijing. Han mener norske bedrifter bør bruke til på å sette seg inn i forholdene i Kina før det fattes beslutning om å etablere seg i landet. – Det er lett å gå feil. Det er en rekke spørsmål som må besvares før en går til det skritt å satse her, sier han. Hvorfor er du her; er ditt produkt unikt; hva kan jeg tilby i tillegg? Er svaret positivt, kan man gå til de neste spørsmålene. Hvilke forventninger har du, hva vil jeg tjene på dette? – Da først er det mulig å tenke på å etablere seg, mener Christie.
Flere forkjellige modeller kan tenkes brukt, men det enkleste er å finne en samarbeidspartner som kan bistå i å få produktene ut i det kinesiske markedet. – Kulturen og foretningsmodellene her borte er helt forskjellige fra dem vi kjenner fra Vesten. Man møte som regel stor velvilje og får god behandling, men for en fra Vesten er det vanskelig å forstå kinesernes motiver. Alle har forskjellige agendaer og lojaliteter, og de inkluderer vanligvis ikke deg.
Kinesere er som regel med i et nettverk, Guanxie. – Disse er kompliserte med meget sterke lojale bånd og forpliktelser. Skal en få innpass, må de som ønsker å etablere seg, komme innenfor disse nettverkene. Derfor må en møtes igjen og igjen for å få forståelse for sine ambisjoner og tilslutt å bli akseptert, sier Christie.
Han understreker at det er nødvendig å foreta svært grundige forundersøkelser og om hva som er selskapets forutsetninger for å lykkes. – Men kommer en først innenfor, er det duket for et langvarig samarbeid.
Christie mener at det innenfor maritim sektor, særlig skipsutstyr, vannbehandling og utstyr innen olje og gass, hvor markedspotensialet er størst for norske produkter og tjenester. – Det kan være muligheter innen IT og telekom, men her er konkurransen knallhard. Også innen miljøteknologi og renere energi, bør norsk industri ha muligheter. Kineserne er svært interessert i oljelagring i fjell. Her har norske miljøer en unik kompetanse som kan brukes, sier teknologiråden.
