Haugland mener nordmenn og kinesere har mye til felles. Et komplementært næringsliv. All skipsbygging for norske redere har bidratt til å heve standarden på kompetanse og kvalitet.
– Vi har vært i Kina siden 1888 og aldri utgjort noen trussel. Det er heller slik at norsk næringsliv har kunnet tilby mange gode løsninger. Men i Kina handler det oftest om relasjonsbygging, ikke ren business to business men heller business to government. De er konsensus styrt, alle må være enige. Det handler blant annet om å bygge opp tillit, kultur og ledelsessystemer.
– Hvordan tror du Kina vil utvikle seg?
– Husk at Kina er enormt stort, egentlig større enn vi kan forestille oss. Våre kontorer ligger langs kystbeltet, som dekker ca. 300 millioner innbyggere. Men den resterende milliarden med mennesker har det vanskeligere og det er store forskjeller. Jeg reiste mye rundt i innlandet gjennom et samarbeid vi harmed Røde Kors. Da samarbeidet vi med å få frem rent vann og montere en utedo i hver landsby fordi de gjorde fra seg i åkrene.
Kritisk til olje
Haugland minner om at det bare er 40 år siden kulturrevolusjonen. Det overordnede målet for myndighetene er å opprettholde fred og harmoni. Kina har fått en økende middelklasse takket være stor satsing på infrastruktur, men kostnaden er mye forurensning.
– Kina er ikke primært opptatt av å redde hele verdens miljøproblemer, men de vil gjerne sørge for renere luft og vann til denne voksende middelklassen i Kina, sier Haugland.
Haugland er imponert over utviklingshastigheten i Kina, blant annet innen fornybar energi. Både når det
Når vi snakker om big data i dag, tenker vi automatisk på Silicon Valley, mens vi like gjerne burde tenke på våre seismikkmiljøer.
gjelder energisikkerhet, teknologi og sysselsetting ser kineserne på «det grønne skiftet» som en enorm mulighet.
– Og de er fullstendig klar over at de ikke kan klare alt dette selv. Derfor vil vi se stadig nye oppkjøp fra kinesiske selskaper, slik at de får brohoder ut i verden. Men de vil ikke nødvendigvis flytte produksjonen. Volvo vil etter hvert få store markedsandeler i Kina, men vil fortsatt være basert på svensk kompetanse og merkevare, sier Haugland.
Et av oljeindustriens viktigste argumenter for mer utbygging av olje og gass er det økende behovet for energi på grunn av befolkningsvekst. Haugland er ikke enig. Han viser til modelleringer i DNV GLs egen rapport «The Future of Spaceship Earth» som ligger lavere i prognoser for befolkningsvekst enn FNs prognoser.
– Vi har gått 40 år tilbake i tid og sett på trendene og analysert hvordan økende urbanisering og utdanning av kvinner gir lavere fødselsrater. Vi har kommet til at det vil være i underkant av ni milliarder mennesker på jorden i 2050. Vi tror energibruken vil flate ut i løpet av det neste tiåret fordi samfunnet blir mer elektrifisert, mer energieffektivt og fordi produktivitetsøkningen i den industrialiserte verden avtar når en kommer inn i en mer moden tjenestenæring. Egentlig er det bare sløseri å forbrenne 85 prosent av et høyverdig produkt som olje i en forbrenningsmotor.
– Betyr dette at du mener Norge bør stoppe all utbygging av nye områder for olje- og gassproduksjon?
– Jeg mener at Norge må posisjonere seg klokt for en energifremtid som i økende grad etterspør rene energikilder. Vi skal være stolte av det vi har skapt av inntekter med olje og gass, men vi har sluttet oss til Paris-avtalen og den krever at alle land er gjennomsiktige på hvilke klimamål de har. Ifølge forskningen vil konsekvensene bli store om vi ikke satser på andre energikilder enn olje og gass. 90 prosent av utslippene kommer ikke fra selve produksjonen, men fra raffinering, distribusjon og forbrenning av olje og gass.
- Les kommentaren: Unge velgere ønsker seg et grønnere samfunn.
Gullkompetanse
Haugland mener vi må utnytte den fantastiske kompetansen som oljeindustrien har opparbeidet seg – på samme måte som oljepionérene tok til seg kunnskap fra fiskere og sjøfolk da man fant olje på norsk sokkel.
Derfor jobber han med Grønt Kystfartsprogram som skal legge til rette for elektrifisering av sjøtransport.
Hver eneste dag kommer det henvendelser fra utlandet om Ampere – den helelektriske ferja som DNV GL tok del i utviklingen av.
– Oljeindustrien er proppfull av kunnskap som bør utnyttes. Når vi snakker om big data i dag, tenker vi automatisk på Silicon Valley, mens vi like gjerne burde tenke på våre seismikkmiljøer hvor vi besitter en gullkompetanse som vi må utnytte i en datasmart fremtid.
– Hva med utbygginger i Barentshavet?
– Jeg er usikker på om det er smart å bygge en fremtidsindustri for flere tiår når stadig flere land vil innføre forbud mot fossil transport. Vi kommer ikke bort fra at vi har et forurensningsproblem som holder på å kvele deler av verden. Autonome elbiler kommer ikke bare på grunn av miljøet, men primært fordi de blir mye billigere enn å eie en egen bil.
Bjørn Haugland sier han er optimist når det gjelder løsninger på miljøutfordringene. Han er skuffet over Donald Trumps beslutning om å trekke USA fra Paris-avtalen, men tror landet uansett vil klare sine forpliktelser fordi det skjer så mye positivt i de ulike statene.
Ifølge forskningen vil konsekvensene bli store om vi ikke satser på andre energikilder enn olje og gass.
Han mener ungdommen i dag har et helt annet perspektiv på klimautfordringene. Urbaniseringstendensen er global og vil øke fra vel 50 prosent til 70-80 prosent de neste 30 årene.
– Dette ser vi også i Norge. Jo mer infrastruktur som blir bygget ut, jo større blir fraflyttingen rett og slett fordi de fleste jobbene er i byene og fordi folk blir stimulert av hverandre. Bare se på byutviklingen i Oslo som nylig ble kåret til Europas miljøhovedstad i 2019 – det som skjer her nå var utopi for bare 10 år siden. Å lage bysamfunn for at mennesker skal trives, er jo slik det egentlig var før man begynte å gi plass til alle bilene.
I sine møter med toppledere fra store multinasjonale selskaper erfarer Bjørn Haugland at bærekraftig produksjon blir et stadig viktigere konkurransefortrinn. Teknologien har gjort all virksomhet gjennomsiktig, kundene vil vite hvor råstoffer kommer fra og under hvilke arbeidsforhold varene er laget. Han nevner Unilever og Ikea som to eksempler.
– Hva med Coca Cola?
– Et godt spørsmål. Men det er også et selskap vi jobber med fordi de ønsker å forbedre produksjonsanlegg med god vannkvalitet og gjennomsiktig fotavtrykk rundt om i verden hvor det er stort press på ressursene. Jeg tror ikke de store merkevarene vil forsvinne, men de må endre seg og komme opp med nye og sunnere produkter. Når historien om Volkswagen skal skrives om 25 år, vil konklusjonen være at miljøjukset var det beste som kunne skje fordi selskapet måtte endre seg radikalt.
- Oljebransjen var totalt uforberedt: Derfor ble sjokket ekstra stort (Ekstra)
Kaster ikke møbler
Huset på Nesøya ble tegnet av arkitekt Svein Lund hos Lund Hagem Arkitekter. Kona Heidi har stått for innredningen. Rundt hele huset har de lagt en svalgang som gjør at en kan gå rundt hele huset og at de ikke får sola rett inn gjennom de store vindusflatene.
I underetasjen er golv og vegger i betong – i boligetasjen er alt i tre, nærmere bestemt Douglas-gran fra Tyskland. Med det valget kunne de legge golv uten skjøter der den lengste planken er 15,8 meter og spiler i alle tak for å dempe støy. Men den er ikke så hard som eik og kanskje derfor tar man av seg skoene før man går inn hos Haugland.
– Vi har aldri kastet et møbel. Derfor er denne Corona-lenestolen fra Erik Jørgensen snart 40 år gammel. Vi er glad i ekte materialer som får en fin patina underveis. Og alle skyvedørene i huset er håndlaget i Bergen. Hører du hvor stille og fint de går, sier Haugland som beskriver seg selv som en flink snekker.
I det tekniske rommet er han i sitt ess. Ofte tar han med seg gjester ned dit. Han har selv laget alle kravspesifikasjoner til det tekniske anlegget som skal kombinere solkraft og jordvarme.
Å lage bysamfunn for at mennesker skal trives, er jo slik det egentlig var før man begynte å gi plass til alle bilene.
– Jeg oppdaget at kompetansen hos rørleggere og elektrikere var lav og satte derfor opp ukentlige møter for å gå gjennom alt arbeid. Da skjønte jeg at for å lykkes med det grønne skiftet er det viktig å øke kompetansen blant fagarbeidere. Når vi så sluttresultatet, tror jeg alle hadde lært mye av prosjektet.
Som så mange bergensere har Bjørn K. Haugland snakketøyet i orden. Det er nettopp derfor han er en populær foredragsholder og har så mange styreverv. Kan en slik kapasitet brukes i politikken?
– Sier du ja om Støre skulle ringe og be deg bli miljøminister?
– Ja, det kunne jeg godt tenkt meg. Og han skal jo også ha en havminister, så jeg har foreslått at Nina Jensen i WWF kunne bli det. Jeg sitter jo i styret der.
– Har du snakket med Støre om dette?
– Ja, men bare spøkefullt med andre tilstede.
