Det over hundre år gamle kraftverket i Askim blir nå erstattet. De fleste som jobber i prosjektet er norske, men både turbinen, generatoren og noen av montørene kommer fra Kina.
– Det beste tilbudet på turbin og generator kom fra Kina. De siste 30 årene har det blitt bygget ut enormt mye vannkraft i Kina og India. Vi må ikke underkjenne deres kompetanse, som er bygget på anlegg som er over 100 år, sier konsernsjefen, som forteller stolt om prosjektet.
– Kykkelsrud i Askim er et stort prosjekt. Her fornyer vi og bygger nytt. Det er tilfredsstillende å være i den fasen, smiler Berg, som tror nettopp slike prosjekter er viktige for å utvikle kompetanse og for å trekke til seg flinke folk.
Hjemfall
Men det er usikkert om det nordiske kraftkonsernet får utvikle denne kompetansen videre. Det setter det nye hjemfallsinstituttet en stopper for.
– Med vårt eierskap kan vi ikke bygge ut eller overta eierskap i flere vannkraftverk. Det er utfordrende, medgir han.
– Men jeg skal ikke syte og klage. Det liker jeg ikke. Vi skal gjøre det beste vi kan innenfor de til enhver tids eksisterende rammebetingelser
Røde tall for vind
I stedet må Hafslund satse på andre fornybare energikilder. Bare ikke vind.
– Vi gjør ingenting på vind. Vi mangler ikke lyst, men andre former for fornybar energi har bedre rammebetingelser og en større grad av sikkerhet og langsiktighet, beklager Berg. Han tror at en nasjonal satsing på vindkraft på land er nødvendig, hvis Norge skal hevde seg i offshore vind-konkurransen.
– Vi må bygge opp gode miljøer som kan dra oss fram teknologisk. Alle som satser i Storbritannia nå, får verdifull kompetanse. Storbritannia har også offshore kompetanse. Den store forskjellen ligger i at her er man blant annet opptatt av sin egen forsyningssikkerhet. Det fokuset er ikke like sterkt i Norge.
Støtte fra Enova
Gode støtteordninger for fjernvarme har derimot fått kraftkonsernet til å sette spaden i jorden.
I dag er Hafslund Fjernvarme Norges største leverandør av fjernvarme. Og blant de som har fått mest støtte fra Enova.
– Det er støtten som beveger prosjektene over i byggefasen, sier Berg, som anslår at Hafslund har fått tildelt rundt 450 millioner kroner.
– Er det penger å tjene på fjernvarme?
– Det blir aldri super profitt, men vi mener at vil få en anstendig avkasting på fjernvarme når vi får opp volumet. Fjernvarme er en svært langsiktig investering.
– Er energieffektivisering en konkurrent til fjernvarme?
– Her er det flere faktorer. Jeg mener at det er viktig at energiselskaper jobber for mindre energibruk og energieffektivisering. Samtidig er det viktig hva slags energi vi bruker. Fjernvarme erstatter gamle oljekjeler og får ned partikkelutslippene. Dette er spesielt viktig i Oslo.
– Prekær avfallsituasjon
Hafslund har også investert i to nye energigjenvinningsanlegg. Ett på Borregaards industriområde, som vil erstatte 20.000 tonn tungolje. Anlegget skal være klart til prøvedrift ved årsskiftet. Men det er slett ikke sikkert at energikonsernet vil bygge flere slike anlegg.
– Avfallsituasjonen er preker. Det er dramatisk for bransjen at avfallet lekker til Sverige som har bedre rammebetingelser enn Norge, sier konsernsjefen.
Han mener at det er meningsløst å sende avfallet på trailer til Sverige, hvis det finnes forbrenningskapasitet i Norge.
– Men store deler av transporten skjer som returlast på trailere som likevel ville gått til Sverige, og mange av de svenske anleggene har høyere effektivitet enn de norske. Hvorfor er avfallseksport verre enn annen eksport?
– Vi er ikke i mot at det er konkurranse om avfallet, men det bør ikke være en avgiftskonkurranse. Vi kan ikke ha et avgiftssystem som diskvalifiserer Norge fra å være med i konkurransen. Svenskene har høy effektivitet på sine anlegg, men så har de også drevet med dette mye lengre enn oss. De er sannsynligvis verdens beste på dette området. Skal Norge nå 2020-målene må også Norge bidra, og containere med avfall på veien blir feil.
Flere må få bygge kabler
– Hva er den viktigste energipolitiske saken i disse valgtider?
– I tillegg til de internasjonale klimaforhandlingene og Norges bidrag til disse – er nettpolitikk viktig. Det er viktig at ny produksjon avpasses med nettet. Det blir viktigere og viktigere at andre enn Statnett får konsesjon til å bygge kabler. Det vil sikre energitilførselen og videre satsing på fornybar energi. Det er bra hvis flere får lov til være med, da vil det gå raskere og flere får bygd opp den nødvendige kompetansen.
– Hvem skal ta regningen?
– Dette blir et spleiselag mellom konsumentene, produsentene og staten.
Har ikke en dag å miste
– Ferske tall fra Nordel viser at Norden allerede i 2012 kan ha et betydelig kraftoverskudd? Hva skal vi bruke den nye fornybare kraften til?
– Selv om mange land har ambisiøse mål for utbygging av fornybart, er det usikkert hvor mye som faktisk blir bygd. Det er usikkert hvilke konsekvenser et CO2-marked vil få for industrien. Vil vi få karbonlekkasje? Blir kullkraften faset ut? Vil den bli pålagt rensing? Hva skjer med atomkraften? Det er mange prognoser, men det er ingen som er i nærheten av å ha full oversikt, sier Berg.
Han ønsker grønne sertifikater velkommen, og frykter at all usikkerheten knyttet til rammebetingelsene skal føre til at nødvendige investeringer blir utsatt.
– Vi har ikke en dag å miste hvis vi skal ordne opp i alle utfordringene. For hver dag vi ikke tar de nødvendige beslutningene, blir det dyrere og dyrere å gjøre det. Vi er priveligerte i Norge som har vannkraften, men vi må agere sammen med resten av verden og tørre å gjennomføre også de upopulære tiltakene som er nødvendige. Dette er en felleskapsbeslutning hvor alle må være med. Sammen er vi sterke – alene ingenting.
