Etter å ha kjørt rundt på en elektrisk scootermoped et par dager må vi nesten spørre oss hvorfor mange fremdeles velger en med fossilmotor. Attpåtil en bråkete totakter som ikke en gang lukter spesielt godt.
I to dager testet vi svenske Vässla, dog produsert i Kina, som selges på nettet fra en selskapet i Stockholm. Prisen er 20.000 kroner, men sammenliknet med en elsykkel som lett kommer opp i 30.000 kroner eller mer er det, om ikke billig, så en grei pris.
Selv om elektriske mopeder ikke er så vanlige her, er de svært vanlige i i Kina. Det er lenge siden det fantes en million slike i Midtens Rike. I dag er det titalls millioner av dem.
Ut fra navn og utseende kan det tyde på at svenskene har latt seg inspirere veldig av italienske Vespa. Det synes Vespa også, så de klaget på navnet som opprinnelig skulle være Vessla. Derfor måtte striden bilegges med en tøddel, selv uttalen er den opprinnelige. Og forklaringen ble at Vässla er det samme som en røyskatt.
- Nå blir Vespa elektrisk: Klar for bestilling hvert øyeblikk
En ekte scooter
Dette er på alle måter en scooter, dog med mopedytelse. For Vässla er så visst ingen rakett. Den kommer opp i den tillatte hastigheten for denne klassen på 45 km/t, men ikke mer. Om du da ikke kjører i nedoverbakke. Da fikk vi den over 50 km/t. I lange oppoverbakker klarte ikke Bosch-motoren på 1000 watt å få doningen opp i mer enn 30 km/t, men her må vi legge til at føreren nok veier noe mer enn snittbrukeren.
Hvis vi ser bort fra den begrensede ytelsen, er kjøreopplevelsen veldig god. Den første refleksjonen er at den var litt liten, men vi ble raskt vant til den. Fjæringen er god, selv i Oslos temmelig fillete gater. Bremser er viktig på et slikt kjøretøy og de fungerte utmerket med god bremsekraft uten at vi slet med håndtakene.
Økonomi blir for sedat
På høyre håndtak er det en bryter som kan skifte mellom økonomi og fart. De fleste vil nok finne ut at økonomi gjør mopeden litt vel sedat så vi fant det best å ha den fast innstilt på fart.
Uansett. Man kommer greit frem med Vässla og vesentlig raskere enn med elsykkel. Selv om vi heller vil anbefale det, og kanskje aller helst en ikke elektrifisert tohjuling. Det er bedre for hjerte og lunger.
Selve mopeden ser ut til å ha god byggekvalitet. Det er selvfølgelig vanskelig å si noe bastant etter et par dager, men man får et inntrykk av bremser, motor, kontroller og annet. Alt virker bra konstruert og sammenskrudd og kjøreopplevelsen er definitivt elektrisk. Det vil si lettkontrollert med et bra dreiemoment. Det eneste vi kunne sette fingeren på er at vi gjerne skulle sett litt hardere regenerering av strøm når man slipper gassen. Det er mer behov for å bremse mekanisk enn det burde være. Det går til syvende og sist ut over kjørelengden når man ikke utnyttet bremsing og nedoverbakker til å gjenvinne energi.
Energilager
Under setet finner vi et stort rom som både inneholder batteriet og en ekstra lader. Ekstra fordi dette er en lader i tillegg til den innebygde som gjør at man kan koble stikkontakten i mopeden til en 230 volt stikkontakt og få ladet den opp vi en enkel kabel.
Er ikke et slikt uttak tilgjengelig, kan man ta med seg det 8 kilo tunge batteriet og laderen inn og lade det der. Veldig praktisk. Ladingen fra tomt batteri tar mellom 5 og 6 timer med de laderne som følger med. Det er bra nok for de fleste, for her er det snakk om å lade om natten, eller når man er på jobb eller skole. Dette er ikke kjøretøyet man drar på hytta med for å lade underveis.
Det er mulig å ha to batterier i scooteren. Da nesten dobles kjørelengden, men det blir ikke plass til den ekstra laderen.
Batteriet er på 60 volt og 20 Ah. Det vil si at det er på 1,2 kWh. Cellene er laget av LG. Det er jo ikke all verden, men rundt tre ganger mer enn det man finner i elsykler og mange ganger mindre enn det man har i elektriske motorsykler. Men så skal slike også ha mye større rekkevidde enn en scooter.
.png){kind=logo}
For å å kunne løfte opp setet og komme til batteriet og laderen, må man bruke tenningsnøkkelen som sitter like under styret. Ved å dreie den mot klokka så ser man opp batterikammeret. Riktig smart.
Rekkevidde
Produsenten oppgir en rekkevidde på mellom 40 og 60 km. Det stemmer bra med våre målinger, men det er mulig å korte den ned med en mil eller så om man kjører veldig mye i oppoverbakker med fullt pådrag.
Likevel er rekkevidden godkjent. Importøren mener at Vässla retter seg mot folk med et transportbehov på 5 til 15 kilometer hver vei og det er nok riktig. Skal man ferdes lenger er større og raskere kjøretøyer å anbefale.
Dette er utvilsomt en effektiv måte å transportere seg på om man ser bort fra regnvær og vinterforhold. Et så lite kjøretøy er lett å sno seg fram med i byen, og det hjelper med en dose frekkhet.
- Gir billigere forsikring: Dashbordkamera dokumenterer alt som skjer i trafikken
Støyfri
I motsetning til små fossilmotorer som sitter i de fleste slike mopeder er det en fryd å ta seg fram på Vässla. Det er ikke bare medtrafikanter som plages av høylytte småmotorer, det rammer føreren også. Å kunne gli av gårde med bare vindsus som «lydkilde» er rett og slett behagelig.
Det hjelper også på driftsbudsjettet at kjøretøyet går på strøm, selv om mopeder ikke svelger unna så mye bensin.
