13 europeiske bilprodusenter kan til sammen risikere å måtte betale opptil 167 milliarder norske kroner i bøter, fordi de ikke når målene for reduksjon av CO2-utslippene i 2021. Det konkluderer PA Consulting i en ny rapport.
I 2021 skal produsentene ha redusert CO2-utslippet per kjørt kilometer til 95 gram i de bilene som de selger på det europeiske markedet. Det skal beregnes som et gjennomsnitt av alle solgte biler, noe som betyr at de gjerne kan selge en sportsbil eller en kjempe-SUV med store CO2-utslipp, hvis de i tillegg selger biler med lave eller ingen utslipp.
Reglene er utformet på den måten at produsenten må betale ca. 1095 norske kroner for hvert gram en gjennomsnittsbil overstiger 95 gram, og så gange dette med antallet solgte biler.
Dette regnestykket kan bli ganske så dyrt. For en produsent som Jaguar Land Rover har PA Consulting beregnet at de må betale ca. 1095 millioner norske kroner i bøter, noe som er fire ganger mer enn bedriftens overskudd i 2018.
Selv Toyota, som ellers kan slå seg på brystet over å ha solgt flest hybridbiler i verden og er nærmest til å kunne oppfylle målet, står foran å måtte betale ca. 208 millioner norske kroner i bøter.
Men størst av alle er Volkswagen, som på grunn en meget stor markedsandel risikerer å måtte betale helt opp til ca. 51,6 milliarder norske kroner i bøter, eller nesten en tredel av bedriftens overskudd i 2018.
Først gikk det pent nedover
Produsentene har ellers hatt god tid på seg til å finne løsninger på CO2-utslippene siden de første målene ble satt tilbake i 2008. Det har da også gått pent i den riktige retning gjennom flere år. Men til tross for at utslippene fortsatt vil falle fram mot 2021, faller de slett ikke så raskt som det som er nødvendig for å nå målet med 95 gram CO2/kilometer.
Her må det bemerkes at produsentene ikke har akkurat de samme målene. Det skyldes en uvanlig komplisert beregningsmodell som kalles for «Flexible compliance mechanisms», som blant annet betyr at introduksjonen av elbiler kan gi en produsent ekstra slingringsmonn til å selge biler med høyere CO2-utslipp. Også den gjennomsnittlige vekten av de nåværende bilene inngår i regnestykket, som altså setter kravene litt høyere enn 95 g/km.
Dette er noe som særlig de tyske produsentene som BMW og Mercedes har benyttet seg av, siden de bare i begrenset omfang har salg av mindre energiøkonomiske biler med forbrenningsmotor.
Dansker vil også ha SUV-er
Men hvis produsentene har hatt mange år på å forberede seg på 2021-målet; hvorfor går det feil vei? Det korte svaret er ifølge PA Consulting at kundene heller vil ha store SUV-er, biler med mange hestekrefter og bensinbiler i stedet for diesel.
Den tendensen har rammet bredt, og kan også ses i Danmark, hvor man nylig kunne fortelle at til tross for at salget av elbiler i fjor kom opp i rekordhøye 5524, steg det gjennomsnittlige drivstofforbruket.
Det var spesielt danskenes tørst etter tunge SUV-er med høyt drivstofforbruk som var årsaken. I alt ble det solgt 63.631 nye SUV-er i Danmark, eller hele 28 prosent av det samlede salget i 2019.
Men PA Consulting har også en rekke anbefalinger til bilprodusentene hvis de skal slippe unna de enorme bøtene. Til mediet E&T sier Michael Schweikl, som er biltrafikk-ekspert hos PA Consulting:
«De gode nyhetene er at det er mange muligheter for bilprodusentene til å redusere utslippene og unngå bøter – men situasjonen gjør det nødvendig at det handles raskt».
De tiltakene som foreslås, er blant annet prisreduksjoner på el- og hybridbiler og utfasing av de mest forurensende modellene.
.png){kind=logo}
Hvis det ender med bøter – noe som er svært sannsynlig – skal pengene ifølge PA Consulting reinvesteres i bærekraftig innovasjon i transportsektoren.
Skal gå etter 2025-målene
Nesten alle de store bilprodusentene i Europa har annonsert en lang rekke nye miljøvennlige modeller i de kommende årene. Men det er kanskje for sent for å oppfylle 2021-målene. Derfor ser PA-rapporten da også på hva som skal skje fram mot det neste delmålet i 2025, som er en ytterligere reduksjon på 15 prosent og igjen 37,5 prosent reduksjon fram mot 2030.
Igjen pekes det på teknologiske løsninger som salg av enda flere rene elbiler og ladbare hybridbiler med rekkevidde på over 100 km.
Et eksempel på en slik utvikling er Daimler, som eier merkene Mercedes, Smart og EQ. Til tross for at utslippene fra det samlede salget vil falle fra 130,4 g/km i dag til 114,1 g/km i 2021, må de betale en bot på ca.10 milliarder norske kroner. Daimler er derfor i gang med å introdusere en hel rekke elektriske alternativer under EQ-merket. Det forventes at det kommer til å være ti rene elbiler i butikkene i 2022, og at alle modellene under Mercedes-merket vil være enten ladbare hybrider eller tradisjonelle hybridbiler i 2022. PA Consulting vurderer at Daimler til tross for at de ikke når målet i 2021, vil ha en god mulighet til å nå målet i 2025.
I den andre enden av skalaen ligger Mazda, som har satset på biler med forbrenningsmotorer og bare i veldig begrenset omfang har presentert lavutslippsløsninger basert på batterier eller annet.
Denne artikkelen ble først publisert av Ingeniøren.dk.
