Tekna er storfornøyd med at Stjernø-utvalgets konklusjoner nå møter mer og mer motstand.
Teknas president, Marianne Harg, har sittet i utvalget og tok som den eneste, dissens. For det har hun fått massiv kritikk.
Les også:
Stjernø-utvalget:
Synker på ranking:
Støtten øker
Nå som utvalgets rapport er offentliggjort og flere har satt seg inn i dens konklusjoner, begynner motstanden å bli stor.
- Dey viser at Marianne Harg og Tekna har vært målbærer for fornuften, sier generalsekretær Kåre Rygg Johnsen til TU.no.
Kompetanse og klustere
Han mener Stjernø-utvalget er på feil spor når det vil påtvinge universiteter og høyskoler en regionalisert sammenslåing framfor å se på faglig kompetanse.
- Nå ser stadig flere at Stjernø-utvalgets modell er feil vei å gå. Skal Norge lykkes, må vi satse på kompetanse og klustere, sier Rygg Johnsen.
Kronikk
Marianne Harg forklarer i en kronik i Aftenposten i dag hvorfor hun ikke vil være med på konklusjonene fra utvalget.
Med tittelen "Reform med feil fokus" skriver hun at landsdelsbaserte universiteter ikke er svaret på de utfordringer Kunnskaps-Norge står overfor, slik Stjernø-utvalget foreslår.
Hun skriver:
"Vårt arbeidsliv er avhengig av oppdatert kunnskap som leveres fra universiteter og høyskoler, både i form av nye kandidater og ny forskning. Kunnskaps-Norges utfordring er å sikre relevant utdanning med høy kvalitet og internasjonalt fremragende forskningsmiljøer.
Umulig konklusjon
Dette var mitt utgangspunkt da jeg gikk inn som medlem i Utvalget for høyere utdanning (Stjernøutvalget). Når det etter hvert viste seg umulig for meg å slutte meg til flertallets konklusjoner om sammenslåing som et virkemiddel i seg selv, har det en klar sammenheng med hva jeg mener vil fremme kvalitet i utdanning og forskning. Jeg er overbevist om at enda en vidtrekkende strukturreform for universiteter og høyskoler, slik flertallet i utvalget foreslår, ikke er noen god løsning. Og jeg mener det vil være galt å kaste 12 000 ansatte og 210 000 studenter ut i en reform med svært usikre konsekvenser.
Utvikle dagens system
Mitt alternativ har jeg redegjort for i selve utvalgsinnstillingen, og det kan oppsummeres slik: Vi må utvikle en strategisk dialog mellom de politiske myndigheter og styrene ved institusjonene, kombinert med en avtalebasert og langsiktig finansiering. Jeg ser også mange positive trekk i dagens system som kan videreutvikles og forsterkes, særlig økt konsentrasjon av forskning og forskerutdanning. I sum vil dette kunne gi en klarere arbeidsdeling mellom de ulike utdanningsinstitusjonene, og politikerne må ta i bruk virkemidlene de allerede har for å få dette til. "
