Stortingsrepresentant Ola Borten Moe har publisert en kronikk der han blant annet skriver dette: «Norge bør bidra til rask utbygging av kjernekraftverk, men de kan godt ligge i Sverige». Men han mener også i samme kronikk at dette er en midlertidig løsning – til vi får ut finger'n her i landet.
I Borten Moes høyst leseverdige kronikk går han grundig gjennom situasjonen i dagens norske energipolitikk, som altså utløste hans forslag om samarbeid med Sverige. Borten Moes viktige og avsluttende konklusjon var klar: «Alt dette trekker i retning av at vi så snart som mulig utvikler en egen kjernekraftindustri.»
Må bare være midlertidig
At et eventuelt samarbeid om å bygge svenske kjernekraftverk bør bli midlertidig, er da også innlysende av flere årsaker. Ny kraftproduksjon bør generelt etableres så nært forbruket den skal dekke som mulig, fordi:
- Det reduserer overføringstapet.
- Det reduserer behovet for oppgradering av linjer og nye linjer, noe som reduserer nedbyggingen av natur betydelig.
- Det kan gi store bedrifter strøm uten at de må betale nettleie, noe som vil gi et betydelig konkurransefortrinn spesielt i energiintensiv prosessindustri.
- Kjernekraftverk gir, i motsetning til ustabil vindkraft, et stort antall varige arbeidsplasser i vertskommunene, i tillegg til direkte inntekter i form av avgifter/skatter.
– Vi mister nå en hel generasjon grundere
Lokale arbeidsplasser
Lokale arbeidsplasser i kjernekraftverkene bør komme langt mer med i diskusjonen. Som eksempel gir et kjernekraftverk av typen GE Hitachi BWRX-300 minst 75 faste og høyt betalte arbeidsplasser i en helkontinuerlig skiftordning, ifølge selskapet.
Denne typen arbeidsplasser gir nøkternt anslått 2-3 arbeidsplasser «utenfor porten». Det betyr at kjernekraftverket ikke bare gir store mengder strøm, men også 225-300 lokale arbeidsplasser i konsesjonsperioden som kan være 60-100 år. I de fleste kommuner vil dette være av stor betydning.
Til sammenligning: Mens et kjernekraftverk av denne typen produserer 2,5 TWh stabil strøm, produserer de to høyesterettsdømte vindkraftverkene på Fosen 1,9 TWh ustabil strøm og gir et minimalt antall lokale arbeidsplasser. Mens kjernekraftverket trenger et areal tilsvarende Ullevål stadion, har de to vindkraftverkene bygd ned 66 kvadratkilometer urørt natur.
Avhengig av lokale kunders behov kan deler av kapasiteten i kjernekraftverket tas ut som varme, for eksempel til fjernvarme eller til bruk i lokal prosessindustri.
DSA trenger flere ressurser
Ifølge IAEA (Det internasjonale atomenergibyrået) vil land uten kjernekraft bruke 10–15 år fra det starter vurdering til et stort kraftverk kan være i produksjon. IAEA tar da som utgangspunkt at landet ikke har nukleær infrastruktur fra før, som lover, regler og tilsynsmyndigheter. Dette har Norge allerede på plass, men tilsynsmyndigheten DSA trenger mandater og nødvendig kapasitet. Norsk Kjernekraft satser på SMR, mindre og fabrikkbygde kjernekraftverk av typer som er under utvikling/bygging i Vesten og allerede i kommersiell drift i Kina.
Norsk Kjernekraft meldte 2. november 2023 sitt første prosjekt til OED, lokalisert i Aure/Heim kommuner på Nordmøre. Det kan ifølge Norsk Kjernekraft realiseres innen omtrent ti år, også betydelig raskere dersom det er politiske vilje til det og myndighetene legger til rette for det.
Statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) i Energidepartementet kommenterte Borten Moes forslag slik til Teknisk Ukeblad: «Svensk kjernekraft er og blir en viktig kilde til energi for Norge, men det viktigste vi kan gjøre for å sikre arbeidsplasser i Norge er å få på plass mer fornybar kraft her hjemme. Det er der regjeringens fokus ligger».
Disse norske ordførerne vil ha kjernekraft
Naturraserende vindkraft
Det er både bra og viktig at statssekretæren i Energidepartementet anerkjenner kjernekraft som viktig, også for Norge. Det blir da nokså spesielt, pent sagt, at hun, hennes sjef Terje Aasland og regjeringen prioriterer mer bygging av ustabil og naturraserende vindkraftverk her i landet foran kjernekraft.
.png){kind=logo}
Vindkraftverk i drift gir ingen eller minimalt med lokale arbeidsplasser, mens kjernekraftverk i tillegg til stabil kraftproduksjon altså gir et stort antall arbeidsplasser lokalt, i flere generasjoner. Ifølge NVE tar det seks–sju, kanskje flere år før nye vindkraftverk blir realisert. Det vil si bortimot samme tid som det vil ta å etablere kjernekraft – hvis altså regjeringen vil åpne for det!
Departementets, og dermed regjeringens, holdning til kjernekraft er ikke akkurat noen driver for økt oppslutning om regjeringspartiene.
Ny rapport viser at kjernekraft kan bli lønnsomt i Norge
