%2520%25E2%2580%2593%2520Kopi.jpg){kind=small}
Fossil energi dominerer verdens energikonsum, men har de høyeste utslippene og forårsaker flest dødsfall. Kjernekraft og fornybart er de tryggeste energikildene med de laveste utslippene, men dekker kun en mindre del av energikonsumet.
Det anerkjente nettstedet Our World in Data har nylig publisert en oppdatering av dødelighet og utslipp for forskjellige energikilder. Mens de tidligere studiene for dødelighet var basert på en Lancet-artikkel som tok for seg fossilt og kjernekraft, så inkluderer de nye dataene også fornybart. Samtidig er tidligere utslippstall fra Klimapanelet oppdatert med forventede endringer i perioden fram mot 2050. Den nye sammenstillingen krever likevel noen tilpasninger for å bli mest mulig korrekt, men hovedkonklusjonen er nokså grei.
Kjernekraft og fornybart er svært trygge energikilder
Mens få av oss frykter for livet når vi tenker på fornybart, så er situasjonen en helt annen når det gjelder kjernekraft. Vår frykt for katastrofer sitter i ryggraden og leder ofte til en oppfatning om at kjernekraft er veldig farlig. Mye skyldes Tsjernobyl-ulykken, selv om de totale dødstallene ifølge WHO er begrenset til 4000 (omtrent det som daglig dør i trafikkulykker i verden), og hvor nyere forskning tyder på at tallene sannsynligvis er langt lavere, kanskje under 200.
Vi ble også skremt av Fukushimaulykken, hvor stråling så langt kun har kostet ett menneskeliv, selv om mange hundre mistet livet i evakueringen. Dette blekner imidlertid i forhold til vannkraftulykker som har nesten førti ganger høyere dødelighet enn kjernekraft, med nærmere 180.000 forulykkede i perioden 1950-2014, i all hovedsak knyttet til en demning i Kina som brast i 1975.
– Denne oljekrisen bidrar lite til det grønne skiftet
Fossilt tar flest liv
Mens vannkraftulykker er de dødeligste og kjernekraftulykker de dyreste, så står vindkraft for langt de fleste og hyppigste ulykkene. Det er likevel hverken fornybart eller kjernekraft som tar flest liv, men fossilt. Dette skyldes luftforurensning som leder til for tidlig død som følge av hjerte-/karsykdommer, luftveissykdommer, kreft og mer. Ifølge Our World in Data, fører luftforurensing til for tidlig død for rundt 5 millioner mennesker årlig.
Hver eneste dag dør det faktisk flere mennesker av luftforurensing fra kullkraftverk i Kina enn det som totalt har dødd eller vil dø av Tsjernobyl-ulykken.
For å vurdere hvor trygg en energitype er, oppgis dødelighet per terawattime (TWh), som er omtrent det en liten by med 27.000 europeiske innbyggere bruker av strøm på ett år. Bruker vi dette for å illustrere dødelighet ville svart- og brunkull i snitt ført til 57 dødsfall årlig, i all hovedsak fra luftforurensing. Olje ville kostet 18 liv årlig, mens gass ville ført til 3 årlige dødsfall. Lancet-studien forholder seg kun til Europa, og andre studier viser nesten dobbelt så høy dødelighet globalt for fossilt.
– Kjernekraft er overlegen andre energikilder når det gjelder areal- og materialbehov
Med kjernekraft derimot, ville det ikke forekommet årlige dødsfall blant innbyggerne i byen, maksimalt ett hvert 14. år, og da er både Tsjernobyl-ulykken og gruvedrift tatt med i regnestykket. Uten Tsjernobyl, hvor tallene er usikre, vil det gå rundt 100 år mellom hvert dødsfall.
Nedstengningen av kjernekraft i Tyskland er estimert til å koste over tusen tyskere livet årlig fordi fornybart ikke bygges opp raskt nok, og en artikkel i Nature konkluderer med at kjernekraft så langt har reddet rundt to millioner menneskeliv globalt ved å erstatte fossilt.
Når det gjelder dødsfall knyttet til ulykker og luftforurensing, så er kjernekraft sammen med sol- og vindkraft uten tvil de tryggeste energikildene vi har. Det gir relativt liten mening å differensiere når man er på et nivå som tar livet av noen få personer per 27.000 innbyggere hvert hundrede år.
Det kan likevel være greit å vite at i perioden 1990–2013 så forårsaket vindkraft fire ganger flere dødsulykker per TWh enn kjernekraft. Og tar man med gruvedrift, noe man bør gjøre, vil dødsraten for fornybart være høyere enn kjernekraft. Mye av dette er relatert til det langt høyere materialforbruket for fornybart. Dødeligheten er likevel svært langt fra nivåene som fossilt forårsaker.
Kjernekraft og fornybart har de laveste utslippene
Når det gjelder dagens CO₂-utslipp, så står fossilt for 95 prosent av disse. Ikke overraskende er kull verstingen, etterfulgt av olje. Gass har langt lavere utslipp, men kan ikke måle seg med hverken fornybart eller kjernekraft. Det er derfor ikke overraskende at FNs klimapanel fremmer en reduksjon av fossilt kombinert med en akselerering av fornybart, kjernekraft og karbonlagring som sentrale virkemidler for å bli karbonnøytral.
DNV: – En milepæl at vi når utslippstoppen i år
.png){kind=logo}
For beregning av utslipp gir det mest mening å se på hele livsløpet for kraftkildene, som inkluderer gruvedrift, transport, bygging, drift og nedstengning. Mens svartkull slipper ut 820 gram CO₂ ekvivalenter per kWh, forventes ikke kjernekraft å slippe ut mer enn 4 g/kWh i perioden fram mot 2050. Det er en enorm forskjell. Vindkraft ligger på det samme nivået, mens solkraft slipper ut to gram mer enn kjernekraft. Vannkraft har en god del høyere utslipp med 97 g/kWh, noe som i hovedsak skyldes metangass fra forråtnelse av organisk materiale i demningene.
De nye utslippstallene for kjernekraft og fornybart er en god del lavere enn det Klimapanelet skisserte i sin hovedrapport. Dette skyldes at de nye tallene ikke bare forholder seg til dagens situasjon, men også hvordan verden endrer seg framover med hensyn til teknologiutvikling og reduserte indirekte utslipp.
Det er nokså greit å konkludere med at de tryggeste energitypene også er de med lavest utslipp – og nokså urovekkende å observere at de står for kun 13 prosent av det globale energikonsumet.
Mens få tviler på fornybar energi sin fortreffelighet når det gjelder trygghet og utslipp, så er det mange som har feilaktige oppfatninger om kjernekraft, som er langt tryggere og mer klimavennlig enn vannkraft og biomasse, og på nivå med både sol- og vindkraft.
Utvikler «nanorør-spaghetti»: Lader elbilen på sekunder
