Til og med FNs klimapanel medgir at kjernekraft vil spille en rolle for å få ned utslippene av klimagasser. Forskerne i klimapanelet spår at kjernekraft kan stå for 18 prosent av den totale energiproduksjonen i 2030.
På verdensbasis planlegges 80 nye kjernekraftverk med en kapasitet på til sammen 90 milliarder kilowattimer, og over 200 ytterligere er foreslått.
Ifølge amerikanske EIA (Energy Information Administration), vil de fleste eksisterende kjernekraftverkene i verden få forlenget levetid. Organisasjonen tror atomkraftproduksjonen vil øke fra 2619 milliarder kilowattimer i 2004 til minst 3619 milliarder kilowattimer i 2030.
Tidligere har EIA forventet at produksjonen ville synke ettersom aldrende kjernekraftverk ville bli stengt uten at man satte opp nye. Men høyere priser på fossile energikilder, bekymring for energisikkerheten og klimadebatten har endret dette bildet. Organisasjonen understreker likevel at folks bekymringer knyttet til sikkerhet og spredning av atomvåpen kan dempe utviklingen.
FNs atomenergibyrå IAEA tror kjernekraftproduksjonen vil øke til over 5000 milliarder kilowattimer i 2030. – Det er først og fremst i Asia utbyggingen kommer til å øke dramatisk, sier Alan McDonald i IAEA til den tyske avisen Handelsblatt. EIA forventer også at den største veksten kommer i Asia.
Både India og Kina har store planer om utbygging av kjernekraft, men også i Europa øker interessen. Finland, Storbritannia, Frankrike, Bulgaria og Ukraina stiller seg positivt til kjernekraft.
Finland holder på å bygge sitt femte kjernekraftverk og et sjette planlegges. Og i Storbritannia har regjeringen nylig vedtatt en omfattende utbygging av nye kjernekraftverk.
Sverige har vedtatt å stenge sine kjernekraftverk, men stemningen er i ferd med å snu. Kjernekraft står for halvparten av den svenske elektrisitetproduksjonen.
I USA ønsker man nå å bygge det første nye kjernekraftverket på 30 år i Texas. Det planlegges 29 nye kjernekraftreaktorer i USA. I dag er det 104 reaktorer i landet.
Kilder: EIA, IAEA, World Energy Outlook, Dagens Nyheter, Ny Teknik, Handelsblatt, Financial Times.
- Norsk Industri
vurderer kjernekraft
Bransjeorganisasjonen Norsk Industri vil ha kjernekraft i Norge hvis regjeringen ikke klarer å skaffe industrien rimeligere kraft.
Kommunikasjonsdirektør i Norsk Industri, Finn Langeland, bekrefter at kjernekraft er et åpenbart alternativ for å skaffe industrien lave og forutsigbare kraftpriser.
– Kjernekraft er uhyre interessant. Vi har aldri avvist atomkraft som en løsning for industrien, og vi kjenner godt til det som skjer i Finland, sier Langeland.
Han forteller at organisasjonen er i ferd med å se nærmere på industrisamarbeid om kjernekraft slik man ser i Finland.
– Vi må ikke lukke øynene for mulighetene som ligger i atomkraft så lenge regjeringen sliter med å finne løsninger for et industrikraftregime og EU selv sier at Europas energimarked ikke fungerer.
Spørsmål om tid
Fysikkprofessor og kjernekraftekspert, Jon Samseth, mener det bare er spørsmål om tid før Norge får omfattende kjernekraftproduksjon.
–Kjernekraft vil tvinge seg frem i Norge. Vi har rett og slett ikke noe valg ettersom vi trenger store mengder kraft, og den må være billig. Kjernekraften er eneste mulighet for å få til dette, sier Samseth som har vært medlem av en prestisjetung internasjonal ekspertgruppe av fysikere som har vurdert hvilke energiformer forskningen bør ha fokus på.
Han er overbevist om at industrien vil kreve kjernekraftproduksjon.
– Norsk industri har ikke råd til å la være. Andre land er i ferd med å legge til rette for at industrien sin får billig og forutsigbar kjernekraft. Dette ser vi allerede i Finland hvor industrien har gått sammen om å bygge et nytt, moderne kjernekraftverk. Samarbeidet er svært gunstig økonomisk for finsk industri med strømpriser på mellom 20 og 30 øre – samme nivå industrien i Norge krever at prisen på kraft skal ligge på. Dette er finnenes svar på industrikraftregime.
Fysisk umulig
Ifølge professor Samseth, er kjernekraft i full fart på vei inn i prosessindustrien internasjonalt.
–Vi ser det i Canada hvor det planlegges kjernekraftverk i forbindelse med oljesandprosjektene. Flere land satser på heliumkjølte kjernekraftverk som kan levere prosessvarme. I Sør-Afrika utvikles det småskalakjernekraftverk som kan benyttes til direkte kraftforsyning til fabrikker og anlegg. Og ikke minst vil kjernekraftverk bli benyttet til avsalting av saltvann for å produsere ferskvann til landbruket. Dette jobbes det med i Midt-Østen, Russland og Libya, forteller Samseth.
Han mener det kan være spesielt interessant for norsk industri å se nærmere på de sørafrikanske pebblebed-reaktorene.
– Det er fysisk umulig at det oppstår nedsmelting i disse reaktorene, og med en kraftproduksjon på 165 MW elektrisk pluss varme, ville disse passet perfekt for fabrikker som Norske Skog på Skogn.
Resirkulering
Han understreker at dersom kjernekraft skal få en mer sentral rolle i framtiden, er det helt nødvendig med resirkulering av avfallet.
Professoren ser for seg store regionale kjernekraftsystemer, for eksempel et felles system for hele Norden. I kjernekraftsystemet blir avfallet fra de tradisjonelle kjernekraftverkene brukt som brensel i nye anlegg. Dermed blir radioaktive stoffer som i dag er avfall en ressurs i fremtidig kjernekraftproduksjon.
Både ved bruk av thorium som brensel og i fjerde generasjons kjernekraft drevet med uran vil det foregå en slik reprosessering. Slike systemer vil komme i midten av dette århundret, tror Samseth. Han er også overbevist om at thorium vil få en plass i kjernekraftproduksjonen ved siden av uran.
Undersak:
Klar for debatten
Bellonas kjernekraftekspert, Nils Bøhmer, merker at det brygger opp til en ny kjernekraftdebatt i Norge.
– Jeg registrerer tegn til en gryende debatt rundt kjernekraft generelt. Og vi diskuterer gjerne på saklig grunnlag, så lenge vi unngår en så latterlig debatt som vi hadde rundt thorium hvor det ble kastet ut utrolig mange usaklige og feilaktige påstander, sier Bøhmer. Han understreker at det er liten kunnskap om atomkraft i Norge.
– Det er noen få fordeler med atomkraft som stabil strøm og lite CO2-utslipp, men ulempene er så utrolig mye større. Etter 50 år med kjernekraft har vi fremdeles like store problemer med avfallshåndtering og spredningsproblematikken. Dessuten er det snakk om enorme investeringer med stor risiko. Derfor er det mye bedre for industrien å satse på CO2-håndtering.
