Går det som ingeniørene ved Energigjenvinningsetaten i Oslo ønsker, kan bussene i Oslo og Akershus snart kjøre på avfall.
Alt fra matrester til kloakkslam skal bli til biogass som kan benyttes til drivstoff.
Dette er en av effektene i et gigantisk prosjekt som skal legge om måten Oslo og samarbeidende kommuner behandler avfall og kloakk på og som i størst mulig grad skal gjøre hele kretsløpet som før endte på dynga til en bærekraftig prosess.
Sortering
Sortering av avfall er et viktig element i den nye avfallsplanen. Til sammen produserer Oslos borgere 170 000 tonn avfall i året. Tradisjonelt har avfallet havnet i enorme deponier, men det skal det bli slutt på.
I framtiden skal nesten alt gjenvinnes på en eller annen måte, enten som råstoff eller som energi. For å få til dette må folk begynne å sortere søppelet sitt. I mange byer brukes det flere søppelkasser til slikt, men det er ikke praktisk i Oslo på grunn av den tette bebyggelsen. I stedet skal folk kaste alt avfallet utenom papir og papp i den samme søppelkassen.
Matavfall og plastavfall skal pakkes inn separate plastposer med hver sin farge. Resten av avfallet går i vanlige hvite plastposer. De ulike posene vil så bli separert i to nye optiske sorteringsanlegg, et på Brobekk med en kapasitet på 70 000 tonn/år og et på Klemetsrud på 130 000 tonn/år.
Matavfall
Sorteringsanleggene vil gi store mengder matavfall avfall og i tillegg legges det opp til å motta annet matavfall fra ulike kilder. Til sammen skal det nye behandlingsanlegget for matavfall som skal bygges på Klemetsrud kunne behandle 50 000 tonn årlig, men det legges inn en opsjon på 80 000 tonn slik at anlegget kan behandle vesentlig mer fra både Oslo og nabokommuner i framtiden.
Matavfallet vil være utgangspunkt for produksjon av klimanøytral metangass og biogjødsel.
Gass fra avfall
For å hente ut energipotensialet i matavfallet, vil det bli behandlet i et biogassanlegg. I dette anlegget mottas alle de utsorterte grønne avfallsposene som rives opp og tømmes. Anlegget skal også motta fast og flytende matavfall fra næringsvirksomheter.
Først vil alt matavfallet bli knust og blandet i vann slik at det blir flytende med 90 til 95 prosent vanninnhold. Uønskede materialer, som glass, sand og metaller blir skilt fra. Deretter blir væsken varmebehandlet til 70 grader for å drepe bakterier. Så bærer det videre til selve biogassreaktorene. Her får den organiske væsken en oppholdstid på mellom 20 og 25 dager.
Dyrepark
I praksis blir dette Oslos største dyrepark hvor mikroorganismene får gjøre sine små underverk i rundt 37 graders varme. I praksis er dette omtrent den samme prosessen som skjer i magen på en ku. I løpet av oppholdstiden konverteres halvparten av alt karbonet i væsken til metan – CH 4. Metan er svært godt egnet som drivstoff til forbrenningsmotorer, men rågassen må behandles først før den blir bra nok.
En del av karbonet vil bli til CO 2 som må skilles fra metangassen. Prosjektet vurderer ennå hvilken metode som skal brukes. CO 2-gassen vil også kunne ha verdi som industriell gass. I full drift vil et anlegg på 80 000 tonn produsere nesten 10 millioner m 3 rågass i året. Det tilsvarer energiinnholdet i nesten 7 millioner liter dieselolje.
Restproduktet fra biogassreaktorene vil bli avvannet og bli til gjødsel av meget god kvalitet som vil kunne konkurrere effektivt med kunstgjødsel. Det største anlegget vil produsere 36 000 tonn fast biogjødsel og 80 000 tonn flytende.
Gass fra kloakk
En annen del av Oslo-satsingen er å oppgradere kloakkrenseanlegget på Bekkelaget. Her er det allerede etablert et fermenteringsanlegg som årlig produserer 3,6 millioner m 3 rågass, men i dag brennes den bare av. Alternativet som nå utredes er å oppgradere gassen som inneholder omtrent 65 prosent metan til drivstoffkvalitet.
På samme måte produserer kloakkrenseanlegget Veas på Slemmestad rundt 8 millioner m 3 rågass. Her brukes gassen allerede til å lage strøm og varme, men det er aktuelt å bruke anlegget til å ta imot restglykol fra produksjon av biodiesel. I dag er dette et miljøproblem, men det kan bli et verdifullt råstoff til økt metanproduksjon.
Bussdrift
Metangassen som produseres i de ulike anleggene kan brukes på flere måter. Den kan benyttes til å lage strøm og varme direkte, slik at nesten all den potensielle energien utnyttes. Likevel kan det være mer interessant å bruke den til å drive gassbusser.
På den måten kan store deler av bussene i Oslo og Akershus drives av noe som tidligere ble ansett som et miljøproblem.
