Har du begynt å spise kjøttfritt ikke bare på mandag, men også tirsdag, onsdag og torsdag? Kanskje erstatter du kjøttet med plantebaserte alternativer som ligner på kjøtt, eller du venter utålmodig på at biffen kan dyrkes frem i laboratoriet? Da er du ikke alene.
Stadig flere velger å redusere kjøttkonsumet for å leve mer klimavennlig, og rask teknologiutvikling gir oss mange nye proteinkilder. Omstilling til et grønnere kosthold er viktig for en bærekraftig verden. Men visste du at den tradisjonelle norske husdyrproduksjonen er viktig for klima og biologisk mangfold – den også? Her er noen av de viktigste årsakene:
- Gress er en av våre viktigste kalorikilder, men dyra må fordøye det for oss
Mennesker kan ikke spise gress, men det er likevel en viktig næringskilde for oss. Kuer, sauer og geiter har nemlig et fordøyelsessystem som omdanner gress til kjøtt og melk som vi spiser. Dyra spiser aller mest gress. I tillegg får norske husdyr mye korn som er for dårlig kvalitet for oss mennesker. Hele 80 prosent av fôret til norske husdyr er norske råvarer.
- Beitemarka binder karbon
Karbonfangst i jorda er tiltaket med størst potensial for å begrense klimagassutslipp fra landbruket. Gresset i beitemarka, med sine dype røtter, er et viktig karbonreservoar. Beiting bidrar til at røttene blir enda dypere og fanger mer karbon.
- Kulturlandskapet er hjem for mange av våre truede arter
Omtrent en fjerdedel av de truede artene i Norge lever i kulturlandskapet – som biller, sopper, sommerfugler, karplanter og vepser. Mange av dem står i fare for å forsvinne helt hvis beitemarka gror igjen.
Bare en tredjedel av den dyrkede marka i Norge egner seg til å dyrke matkorn og grønnsaker. Resten er beitemark og andre jordarealer som bare egner seg til å dyrke dyrefôr. Vi har dessuten knapt med reservearealer som kan nydyrkes for produksjon av menneskemat. Derimot har vi hele 12,5 millioner dekar ubenyttede dyrkbare arealer vi teoretisk kan ta i bruk til gress og annet dyrefôr. Det betyr at om lag 85 prosent av alt som kan dyrkes på vårt totale dyrkbare areal bare kan bli til menneskemat dersom det går gjennom en dyremage først.
TU-journalist Erik forklarer hvordan krigen mot bakteriene har negativ effekt for kampen mot korona
Med det i bakhodet blir du kanskje ikke overrasket over de nylige funnene fra Norsk Institutt for Bioøkonomi (Nibio) om at store jordbruksarealer i Norge vil gå helt ut av drift dersom vi reduserer kjøttkonsumet betydelig. Dette – gitt premissene listet opp ovenfor – vil få store konsekvenser for både klimaregnskapet og for det biologiske mangfoldet i Norge. I tillegg vil vi bli mer avhengige av import, som vil svekke matsikkerheten i Norge i en tid der handelspolitikken er ustabil.
Selv om verden i sum må redusere kjøttforbruket for å sikre en bærekraftig fremtid, må vi samtidig utnytte arealet vårt på mest mulig effektivt vis for å fø en stadig voksende befolkning. Som FNs klimapanel IPCC selv har understreket, må klimatiltak og arealbruk tilpasses nasjonale og lokale forhold. I Norge er det god bærekraft å utnytte gresset og andre lokale ressurser best mulig.
Noe å tenke på neste gang du skal handle mat i butikken.
.jpg)
Her dyrkes kunstig kjøtt som vil endre landbruket
