I morgen avgjør styret i Enova hvilke vindaktører som får penger fra regjeringens nye vindpott.
Rett før beslutningen fattes møter en av toppkandidatene i konkurransen motbør.
I fjor sommer fikk Jæren Energi AS tilsagn om over 218 millioner kroner til vindkraftprosjektet Høg-Jæren energipark fra Enova.
Dødt og maktesløst
Nå er selskapet med i nok en utlysningsrunde med håp om å få et nytt og større støttebeløpet.
To grunneiere og flere berørte naboer har nylig klaget Enova inn for EFTAs konkurranseorgan ESA med håp om at organet erkjenner støttevedtaket dødt og maktesløst. Årsaken er motstand mot den planlagte vindparken, selskapet bak prosjektet og måten Enova har gått fram når de har tildelt investeringsstøtte.
Les også: Avviser kritikken mot Høg-Jæren
– For mange vindkraftprosjekter
– Politiske signaler
– Vi er veldig misfornøyd med at det offentlige øremerker så store summer til ett firma. Ingen andre har fått vært med å gi tilbud om å bygge på denne lokaliteten, og det aksepterer vi ikke, sier Ingolf Helland, nærmeste nabo til den planlagte vindparken med 32 vindturbiner.
Da Jæren Energi AS valgte å søke om et større støttebeløp i høst, måtte de si ifra seg det opprinnelige beløpet på 218 millioner kroner. Klagerne mener selskapet må ha fått politiske signaler om at de vil få tilslag på et større støttebeløp enn forrige gang uten at prosjektet i ettertid har blitt bedre eller mer berettighet til å få tilskudd.
– "Lykkejegere"
Tidligere fylkespolitiker Jon Arne Silgjerd (V) har ført klagen i pennen for grunneierne.
– Jeg er ikke i mot vindkraft spesielt, men anleggene må bygges på rett sted og på rett måte. Dette er på feil sted, og av et selskap som på søkertidspunktet ikke hadde kapital, kompetanse eller organisasjon til å foreta slik utbygging. Jeg synes det blir for lettvint å la slike "lykkejegere" sette i gang utbygging som får så store konsekvenser for et lokalsamfunn, sier Silgjerd om aktørene bak Jæren Energi AS.
Har ikke oversikt
Høg-Jæren Energipark eies av Jæren Energi AS som i dag består av Norsk Vind Energi AS og Norsk VindPro AS, samt det japanske energiselskapet Eurus Energy Europe. Sistnevnte har kommet inn etter at selskapet fikk konsesjon til å bygge og drive vindparken, og eier i dag 66 prosent av aksjene i Jæren Energi. Japanerne var med på laget da Jæren Energi AS søkte om vindstøtte.
– Det er nå så mange selskaper involvert i dette at det blir usikkert for grunneierne hvem de skal forholde seg til og hvem som har ansvaret dersom et av selskapene skulle gå konkurs. Denne støtten er gitt på svakt grunnlag, sier Helland.
Daglig leder Lars Helge Helvig i Høg-Jæren Energipark kjenner seg ikke igjen i kritikken:
Avviser kritikken mot Høg-Jæren
Tre konkurrerte
Tre selskaper var med å konkurrere om Enovas investeringsstøtte til vindkraft da Høg-Jæren Energipark ble plukket ut og tildelt 218 millioner kroner i juni 2007. Til sammenligning er sju selskaper med og konkurrerer denne gangen.
De to andre vindprosjektene som deltok i konkurransen i 2007 ligger henholdsvis på Kvitfjell i Tromsø og Ytre Vikna i Nord-Trøndelag.
På dette tidspunktet var det bare disse tre prosjektene som hadde rettskraftig konsesjon, hovedkravet for å delta i Enovas utlysningsrunde.
Avviser klage
Enova mener de ikke har handlet i strid med EUs regler for miljøstøtte da de tildelte Høg-Jæren investeringsstøtte, eller at det er gitt signaler om økt støttebeløp i den nye utlysningsrunden.
- For det første har ikke Høg-Jæren tilsagn om støtte per i dag, den sa de fra seg da de søkte på nytt. For det andre ligger tilsagnene som har vært gitt til vindkraft innenfor Enovas investeringsstøtteordning. Denne ordningen godkjente ESA i mai 2006. Når det gjelder de momentene som klager legger fram, ønsker vi ikke å kommentere dette, men avventer ESAs reaksjon, sier avdelingsdirektør Øyvind Leistad i Enova.
Det tar trolig flere måneder før ESA avgjør hvorvidt de vil lage en sak ut av klagen eller om de avviser saken.
Overprøver ikke NVE
- Har dere forståelse for klagernes bekymring når det kommer til kompetanse, organisasjon og egenkapital?
- Investering i vindkraft er i utgangpunktet ulønnsomt, og vår støtte skal være utløsende for å skaffe den egenkapital og øvrig fremmedkapital som trengs for at prosjektet settes ut i livet. Vi stiller krav til forpliktende framdriftsplan og at prosjektet har rettskraftig konsesjon. Vi overprøver ikke konsesjonsmyndighetenes avveining av ulike samfunnshensyn, sier Leistad.
Les også: Jakter på 1 milliard til vind
