– Nå er det viktigere å finne en godt skattereglement for vindkraft enn å behandle kraftskattutvalgets forslag om vannkraftbeskatning, sier Ketil Kjenseth.
– Mener du at regjeringen bare bør legge rapporten i skuffen?
– Ja. Dette er det ikke noe særlig til forslag å gå inn i. Utvalget foreslår jo å ta tre milliarder kroner fra kommunene, og jeg ser ikke at staten trenger de pengene, sier Kjenseth, som representerer regjeringspartiet Venstre.
Bommet på oppdraget
Kraftskatteutvalget foreslår å kutte i tre skatter som gir inntekter til vertskommuner for vannkraft: konsesjonskraft, konsesjonsavgift og eiendomsskatt.
– De rokker ved et fastlagt prinsipp som er over 100 år gammelt, nemlig at en kommune skal kompenseres for å avstå natur til kraftformål, sier Kjenseth.
Han mener at utvalget ikke har levert på oppdraget, som var å forslå et skattesystem som stimulerer til å ruste opp og utvide vannkraftverkene.
– Det er behov for å erstatte gamle turbiner og få ut mer effekt, men dette gir ingen bidrag til den jobben. Det er bedre å fortsette som før enn å gå inn i det som er forslått der. Responsen er også entydig fra Energi Norge, Småkraftforeningen, kommunene og fylkene, sier Kjenseth.
– Med utvalgets forslag vil jo kraftselskapene sitte igjen med mer penger, som kan brukes til opprusting av anleggene?
– Spørsmålet er om de pengene blir brukt til utbygging og renovering, eller om de blir brukt til økt utbytte til eierne, for å kompensere for tapte inntekter, sier Kjenseth.
Landssammenslutningen for vasskraftkommuner (LVK)s beregning av hvor mye norske kraftkommuner vil tape i inntekter dersom Sanderud-utvalgets forslag gjennomføres. Totalt er det snakk om 3,66 milliarder kroner. Staten kan velge å kompensere kommunene fullt ut for disse inntektene. Kilde: LVK/NTB
– Energi Norge tar feil om grunnrenteskatt
Leder av det regjeringsoppnevnte utvalget, tidligere NVE-direktør Per Sanderud, forsvarer de foreslåtte skattekuttene.
– Vi har foreslått å ta bort to og endre én skatteordning. Det vil gi en skattelette på 2,5 milliarder til bedriftene, som da vil kunne investere mer i vannkraft i Norge.
Han mener utvalget har svart på oppgaven på en god måte.
– Oppgaven var å ta vare på vannkraften på en fornuftig og sunn måte. Nesten hele rapporten går ut på det. Disse skattene hindrer investering og vedlikehold av det kraftsystemet vi har, sier Sanderud til Teknisk Ukeblad.
Det er ikke bare kraftkommunene som har protestert mot Sanderud-utvalgets forslag. Også bransjeorganisasjonen Energi Norge er lite fornøyd med skatteforslagene. De mener at det er grunnrenteskatten for vannkraft som må endres, ikke de kommunale ordningene.
.png){kind=logo}
– Grunnrente var det vi brukte mest tid på, men alle vi sju i utvalget sier at Energi Norge tar feil. Grunnrenta er ikke mest skadelig. De andre skattene er mer til hinder, for de er bruttoskatter som må betales uavhengig av hva du tjener. Det er mer politisk kontroversielt å gjøre det vi foreslår, men vi er opptatt av å svare sannferdig på oppgaven, sier Sanderud.
For mye Robin Hood?
Han mener at kraftkommunene kan kompenseres for eksempel gjennom en høyere naturressursskatt.
– Stortinget har full kontroll på hvor mye kommunene skal ha, så de kan få akkurat det samme som i dag, sier Sanderud.
For noen blir det for mye Robin Hood å kjøre alle kraftinntektene gjennom den statlige kverna og fordele dem.
Per Sanderud, leder kraftskatteutvalget
Likevel påpeker han at selv om de fleste norske kommuner har kraftinntekter, er det noen kommuner som får veldig mye (se kart).
– 1,4 prosent av befolkningen får 40 prosent av kraftskatteinntektene. For noen blir det for mye Robin Hood å kjøre alle kraftinntektene gjennom den statlige kverna og fordele dem, og da kan Stortinget fordele dette akkurat som tidligere, sier Sanderud.
– For lettvint å legge vekk forslaget
Lene Westgaard-Halle representerer Høyre i energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Hun medgir at Sanderud og utvalget foreslår en del kontroversielle grep
– Det var nok en del i forslaget som også jeg synes er problematisk, men å legge det i skuffen uten å se på alternativene er for lettvint, sier Westgaard-Halle.
Det er lite sannsynlig at det blir som utvalget har sagt, for de har foreslått kontroversielle ting.
Lene Westgaard-Halle (H)
Hun peker på at både kommunene og fylkene har ønsket seg en gjennomgang av kraftskattesystemet, og regner med at det kommer innspill fra en rekke aktører når forslaget skal på høring.
– Det er lite sannsynlig at det blir som utvalget har sagt, for de har foreslått kontroversielle ting. Høyre vil at kommunene skal beholde kraftinntektene sine, men på en måte som sikrer at investeringer i vannkraften ikke stopper opp.
Skal også vurdere grunnrenta
Westgaard-Halle sier at kommuner som gir fra seg natur skal kompenseres ved skatteinntekter.
– Er det da et alternativ å kutte i grunnrenteskatten i stedet, slik bransjen vil?
– Det skal vi se på. Nå skal vi høre fra folk som skoene mer på enn utvalget, som jo er et upolitisk utvalg. For oss politikere er det lett å legge forslaget i skuffen, men vi må heller snakke med alle som eier og investerer i vannkraft, og finne en løsning sammen med dem.
– Er det ikke også lettvint å se bort fra det fagfolkene foreslår, og heller gjøre det som er mest populært?
– Det er ikke lettvint å gjøre noe politisk, og jeg er ikke tilhenger av å legge bort noe. Det rapporten foreslår er én måte å gjøre det på, men med andre folk i utvalget kunne de ment noe annet. Men det er et godt utgangspunkt for debatt, sier Westgaard-Halle.
