– I fremtiden blir utfordringen å bruke skriverne fra en rekke nye dingser, som ikke er PC-er og som mangler den samme datakraften som moderne høyoppløselige skrivere trenger, sier Bill Reed, som er teknisk sjef for blekkskrivere i Lexmark.
I motsetning til Postscipt-skrivere som er fulle av elektronikk, overlater de fleste blekkskrivere jobben til PC-en. Den vertsbaserte arkitekturen, der PC-en gjør mye av jobben, har vært en viktig nøkkel til de lave prisene på dagens blekkskrivere.
Nye muligheter
Dagens Windows-dominerte dataverden er enkel å forholde seg til i forhold til den som kommer, den får et vell av tynne klienter. – Vår utforing blir å gjøre det enkelt å skrive ut fra alle de nye syltynne klientene – uten at det går ut over den lave prisen og høye kvaliteten kundene er blitt vant til.
Reed tror at alle de nye klientene innebærer nye muligheter for skriverleverandørene. Selv om mobiltelefoner og digitale assistenter i lommeformat snart får like god tilknytning til Internett som vi er vant til på PC-en, lider de av små skjermer. Det vil gjøre at folk vil ønske å skrive ut dokumenter som de ellers leser direkte på PC-skjermen.
Hjemmenett
Til nå har PC-ene stått for seg selv i hjemmene, men nettverket er på vei inn i privatboligene. Ifølge Reed er hjemmenettrenden markant i USA. Der drives den frem av bredbåndsforbindelse til Internett via DSL på telefonledninger, eller via TV-kabelen. Alle PC-ene og dingsene i huset vil ha adgang til nettet. Svært mange hus i USA har telefonkabler i alle rom som enkelt lar seg utnytte til slike nett. I Europa vil dette komme senere og det er ventet at trådløse nett vil bli en vesentlig teknologidriver her.
– Selv om bredbåndsforbindelse til Internett er hovedargumentet for å satse på hjemmenett, er ønsket om å dele skriver en nesten like viktig begrunnelse, sier Reed og mener at dette er en kjempemulighet for alle produsentene.
Andre behov, som vil få liv i markedet for hjemmenett, er sikkerhetssystemer, intelligente hus, underholdning og alle slags oppkoblinger av ikke-PC-er.
Enorm vekst
Veksten er meget kraftig i skrivermarkedet. Blekkskrivere står for brorparten av veksten og hjemmemarkedet øker mest. Tall fra analyseselskapet IDC peker mot en økning fra 60 millioner enheter i 1998 til 106 millioner i 2003. For blekkskrivere er det beregnet en vekst fra 73 til 83 prosent av det totale skrivermarkedet i denne perioden.
Antallet blekkskrivere viser en enorm vekst, men teknologien har ikke samme grepet om verdien av markedet. I 1998 dominerte laser- og nåleskrivere på verdisiden med nesten 55 prosent. I 2003 vil blekkskriverne så vidt ha karret til seg halvparten av verdien i skrivermarkedet.
Liten konkurranse
Blekkskriverteknologien stammer fra 1970-tallet da man trodde at teknologien ville få et raskt gjennomslag. Det fikk den ikke. Nåleskrivere og laserskrivere dominerte lenge, men nå har blekket tatt ledelsen.
– Hvis en ny teknologi skulle ha mulighet til å slå gjennom, ville den ha vært på markedet nå, sier Reed. Han peker på at det tross alt tar mange år fra man ser de første modellene til teknologien tar av. Vi er nok låst til blekkteknologien i svært mange år. Ifølge Reed er det masse utviklingsmuligheter igjen – skriverne vil bli stadig raskere og få enda bedre utskriftskvalitet.
I dag rettes det stor oppmerksomhet mot den minste dråpestørrelsen en slik skriver kan gjengi. Mindre dråper er et viktig bidrag til bedre fotografisk gjengivelse. – To picoliter ser ut til å være et naturlig endepunkt for denne utviklingen. Da produseres så små punkter at øyet ikke kan se enkeltdråpene.
Reed tror ikke at det vil gå lang tid før blekkskriverne virkelig kan gjøre tradisjonelle fotografier rangen stridig. Selv om fotografiske utskrifter er dyrere enn tradisjonelle fotografier, har de en viktig fordel. Selv om brukere av elektroniske kameraer i gjennomsnitt tar 30 til 40 prosent flere bilder, skriver de ut færre. De skriver ut bare de bildene de ønsker for ikke å kaste bort penger på bildene som ikke ble så vellykket. Allikevel ser det ikke ut til at markedet vil ha rendyrkede fotoskrivere. Fordi en blekkskriver må gjøre alle oppgaver fra brevskriving til fotoproduksjon, gjør dette jobben mer komplisert for produsentene. Dagens brukere kjøper på fotokvalitet, men i praksis er det tekstdokumentene som dominerer.
