Bjørvikaprosjektet er unikt ikke bare i økonomisk sammenheng. Det vil også stille Vegvesenet overfor oppgaver man knapt har vært borti tidligere. Å lede montasjen av senketunnelen er en slik oppgave. Senketunneler er ofte brukt til å krysse elver og kanaler i deler av verden hvor det er langt ned til fjell. I Norge er det foreløpig ingen slike.
Prosjektleder Svein Røed utelukker likevel ikke at man kan finne den kompetansen man trenger innenlands. Ikke minst innenfor oljeindustrien er det mange med relevant erfaring. Det som er sikkert er at de som skal lede montasjen av senketunnelen, ikke får fast ansettelse i Bjørvika. De blir engasjert for den tiden jobben tar.
Fullt av tvilsomme stoffer
Forberedelsene til senketunnelen har vært usedvanlig grundige. Utallige prøver er tatt av bunnen under Bjørvika. Årsaken til grundigheten er en enorm grop som skal graves på bunnen tvers over hele vika for å gi plass for tunnelen. Før utgravingen kan komme i gang, må man vite hva sjøbunnen inneholder.
I likhet med de fleste havnebasseng i storbyer har Bjørvika fungert som en avfallsplass. I dag kan vi se resultatene av dette i form av et rikt utvalg av tvilsomme stoffer i bunnslammet. Det meste har kommet med Akerselva og Loelva, men en god del er dumpet direkte i sjøen.
Kalender over nye lover
- En rørprøve av bunnen av Bjørvika er som en kalender, forteller Røed. - Tykkelsen på bunnslammet øker med en centimeter i året. Ved å se hvor de forskjellige stoffene befinner seg i rørprøven kan man regne ut hvilket år lovene som regulerer bruk av hvert stoff ble vedtatt. Man kan for eksempel se når det ble forbudt å bruke PCB, når det ble forbudt å bruke bly i bunnstoff og når det ble slutt på dumping av snø i havnebassenget.
Hva ligger under de forurensete massene?
- Et tykt lag med sagflis som stammer fra sagbrukene som lå langs Akerselva. Tykkelsen varierer mellom en og seks meter. Under sagfliser er det ren leire.
Sagflis til kompost
- Hva gjør dere med massene som graves ut i tunneltraséen?
- De forurensete massene blir deponert på et godkjent avfallsmottak. Hva som skal skje med sagflisen, blir opp til entreprenøren å avgjøre. En mulig løsning er å tørke og brenne den. Den kan også brukes til kompost. Leirmassene under sagflisen vil bli brukt til å dekke til forurensete bunnmasser andre steder i fjorden.
- Har dere full oversikt over hva som finnes under Bjørvika?
- Nei, vi er forberedt på overraskelser. Det kan være stoffer vi ikke har oppdaget og det kan være gjenstander av historisk interesse i leiren. Under utgravingen for operabygget dukket en 300 år gammel tømmerlekter opp. Marinarkeologer fra Sjøfartsmusset skal følge utgravingen. Mulige funn vil bli behandlet i et telt vi skal sette opp i området. Vi har også lagt inn en slakk i planene i tilfelle framdriften skulle bli hindret av nye funn.
.png){kind=logo}
Ingen forsering
- Betyr det at Bjørvikatunnelen kan tas i bruk tidligere enn forutsatt hvis det ikke dukker opp noe uventet?
- Nei, det gjør det ikke. På vestsiden av Bjørvika går tunneltraséen gjennom en kaifront. Kaia er forholdsvis ny og vi har god oversikt over hva som er under den, derfor har vi ikke lagt inn noen slakk på denne strekningen, sier prosjektleder Svein Røed..
Brakkeriggen hvor byggeledelsen holder til, er tidligere brukt på Tåsen-Ullevålprosjektet. I november ble den flyttet til Paulsenkaia. Her er det ikke stort mer enn Akerselva som skiller den fra operaen. For Bjørvikaprosjektet er det en stor fordel at noen har erfaring med graving i området. Vegvesenet har derfor innledet et nært samarbeid med Statsbygg som er byggherre for operabygget.
Langvarig arbeidsplass
Paulsenkaia vil bli en langvarig arbeidsplass for mange av Vegvesenets ansatte. Brakkeriggen vil stå i 6-7 år. Foreløpig jobber 12 personer der. I de kommende månedene blir arbeidsstyrken gradvis utvidet. Når aktiviteten er på topp, vil rundt 30 personer ha sitt daglige arbeid på riggen. Antall byggeledere og kontrollingeniører vil variere med aktiviteten, mens staben vil være konstant i hele anleggsperioden. I staben arbeider blant andre prosjektlederen og folk med ansvar for HSM-koordinering, kvalitetsikring og informasjon.
En av oppgavene for byggeledelsen blir å ivareta kontakten med berørte instanser. Vegvesenet har mange grensesnitt å ivareta på det kompakte anleggsområdet. Trafikken på veg, sjø og skinner skal gå mest mulig uhindret, og senketunnelen skal passere tett inntil byggeplassen for operaen.
Gratis tomtegrunn
Vegvesenet har også økonomiske grensesnitt å ivareta. Bjørvikaprosjektet er finansiert ved et spleiselag. De største bidragene kommer fra statsbudsjettet og fra bompenger, men det har også kommet 300 millioner kroner fra Oslo kommune og like mye fra salg av vegarealer som blir frigjort når anlegget står ferdig.
De to grunneierne i området har også gitt et betydelig bidrag. ROM Eiendom og HAV Eiendom forvalter eiendommene til henholdsvis NSB og Havnevesenet. Disse har avstått de nødvendige arealene helt gratis. Generøsiteten er ikke uten baktanke: Verdien av de øvrige arealene de forvalter vil øke drastisk når trafikken på E 18 forsvinner under Bjørvika.
Billedtekst:
Brakkene på taket av Paulsenkaia vil bli arbeidsplass for Vegvesenets folk i mange år framover. Fra venstre: Per-Øyvind Gøystdal, Oddmund Jessen, Ian Markey, prosjektleder Svein Røed, Ivar Stø, Mari Barstad, Hege Holum og Terje Lundsrud.
