Teleskopet blir det ypperste i sin klasse – linsen er omtrent dobbelt så stor som dagens solteleskop på det samme stedet.
Ettersom Norge medvirker til byggingen med cirka 2,2 millioner kroner, får også norske solforskere adgang til å teste ut sine teorier. – Det beste av alt er at vi med nye og skarpere instrumenter kan oppdage nye fenomener vi ikke var smarte nok til å forutsi, sier professor Oddbjørn Engvold ved Astrofysisk Institutt på Blindern.
Engvold er norsk kontaktperson til det svenske prosjektet og en internasjonalt anerkjent solforsker. I august ble han valgt til assisterende generalsekretær i Den internasjonale astronomiske union for de neste tre år, noe som betyr at han rykker til topps i 2003.
Flere detaljer
Det svenske solteleskopet styres av en periskoplignende innretning og utstyres med den nyeste typen adaptiv optikk. Det siste korrigerer for lufturoen, som ellers forstyrrer avbildningen.
Mens eksisterende solteleskoper gjør solfysikerne i stand til å studere detaljer ned til 400 kilometer, kan man i nær fremtid se fenomener med en utstrekning helt ned til 150 kilometer. De fleste grunnleggende fysiske prosesser på Solen antas å skje på en enda mindre skala. Dessuten kan forskerne bedre registrere forandringer med sekunders varighet, noe som også er viktig i dette studiet.
– Også i astronomien har bedre verktøy hver gang gitt vesentlig ny innsikt i den fysikken vi prøver å forstå, sier professor Oddbjørn Engvold ved Astrofysisk Institutt på Blindern. Sammen med sine stipendiater og hovedfagsstudenter blir Engvold en flittig bruker av solteleskopet.
Interaktiv forskning
Flere norske prosjekter kan bli realisert. De har før vært hyppige brukere av det forrige svenske solteleskopet. Det ble demontert i august – etter cirka 15 års drift på randen av den 2400 meter høye utdødde vulkanen på La Palma.
De stabile luftmassene gjør øya til kanskje verdens beste sted til å studere småskalafenomener på Solen, og en rekke land har bygd sine observatorier der.
Studier av solflekker blir et av de viktigste forskningsprosjektene, og kommer til å bli supplert med bruken av solsatellittene Soho og Trace – samtidig via nettkontakt med norske forskere eller hovedfagsstudenter sittende i for eksempel NASAs kontrollsenter utenfor Washington D.C. Også norsk solforskning er blitt interaktiv.
Det er for øvrig en betydelig forskjell mellom bakkebaserte solteleskoper og andre astronomiske teleskoper. Fordi de førstnevnte utsettes for stor varmebelastning, er det behov for avansert teknologi som hindrer at luft inne i teleskopet «koker» og ødelegger bildeskarpheten. Svaret er en vakuumtank, som forsegles med høykvalitets optiske vinduer, og adaptiv optikk.
Det nye La Palma-teleskopet baserer seg på finsk optikk, men det er ikke noen norske komponenter i det.
