Kleven-konsernet kan nok en gang skilte med en kontrakt innen skipsbygging i en tid da andre verft sliter med fall i ordreinngangen.
Denne gangen gjelder det en omfattende ombygging, som skal utføres ved Myklebust Verft.
– Vi er ikke utsolgt. Det er rom for flere kontrakter, sier kommunikasjonssjef Ellen Kvalsund til Teknisk Ukeblad.
Tårn
I november-desember 2015 skal det 157 meter lange og 27 meter brede fartøyet til Ocean Yield inn i tørrdokken til Myklebust Verft.
Der skal skipet gjennom en del forberedende arbeider før et modulhåndteringssystem skal installeres. Mens den ligger i tørrdokk, skal skipet samtidig gjennom en obligatorisk femårsklassing.
Tårnets som må til for å få ned relevant utstyr og verktøy til å gå inn i og vedlikeholde oljebrønner, blir bygget og levert av Rolls-Royce i Hjørungavåg, tidligere Odim.
Les også: Kleven bygger spesialskip for diamantleting på havbunnen
Over brønn
Salgssjef for ettermarked ved Myklebust Verft, Åge Sandvik, sier at arbeidet vil ta ca. 3,5 – 4 måneder.
– Vi skal gjøre en god del forberedende arbeider og forsterke deler før vi monterer tårnet over moonpoolen, sier Sandvik til Teknisk Ukeblad.
Blant annet skal det monteres en del hydraulikkutstyr som også skal integreres med skipets andre systemer, det skal gjøres en del arbeid med et skidsystem med skinner for å lagre og flytte verktøy som brukes til brønnintervensjon.
Dette skal korrespondere med tårnet og brønnen (moonpool) og i tillegg skal det monteres en liten kran.
Skipet har i dag en ROV, men Myklebust skal montere utstyr for å sende ned og hente ROV (LARS) på den andre siden av skipet, slik at Aker Wayfarer får to ROV-er.
Les også: Skifergassrevolusjonen skaper et helt nytt skipssegment
Nær dokkgrense
– Dette blir det største skipet vi tar inn i den nye flytedokken. Vi nærmer oss grensen når det gjelder vekt og bredde, sier Sandvik.
Dokken har en maksgrense på 180 meters lengde, 28 meters bredde og 15.000 tonn.
– Vi har god kapasitet til å ta inn ombygginger fra påsketider og fram til Aker Wayfarer ankommer. Men i 2016 blir det travelt, sier Sandvik.
Røkke-skip
Skipet ble bygget ved Vard Søviknes i 2010 for Aker Oilfield Services (AKOFS).
Det har skapt store overskrifter i finanspressen etter Kjell Inge Røkkes disposisjoner av skipet. Ombyggingen skjer i forbindelse med en langtidsavtale med Petrobras i Brasil.
Skipet eies nå av Røkke-selskapet Ocean Yield, og er leid ut til Aker Solutions.
Største Rolls-Royce-kontrakt
Rolls-Royce installerte et tilsvarende system om bord i Skandi Santos i 2009, som også driftes av AKOFS. Fartøyet har vært i oppdrag for Petrobras i nesten fem år. Fartøyet har installert og hentet opp juletrær og moduler i vanndyp opp til 2300 meter.
- Petrobras har vurdert Skandi Santos som et av deres beste fartøy. Erfaringene herfra gjør at vi er trygge p å beslutningen om å installere håndteringssystemet fra Rolls-Royce ombord Aker Wayfarer, sier Geir Sjøberg, konsernsjef for AKOFS Offshore.
Kontrakten er verdt 240 millioner kroner for Rolls-Royce.
Fibertau
Leveringen fra Rolls-Royce omfatter et automatisert håndteringstem med et komplett tårn, skiddesystem, utstyr for dypvannsløft samt hydraulikk-aggregater og kontrollsystem.
Løftesystemet benytter fibertau (Fibre Rope Deployment System), basert på det den patenterte teknologien Cable Traction Control Unit (CTCU). Utstyret skal leveres i første kvartal 2016.
- Dette er en viktig kontrakt for oss, og viser at offshoreindustrien er på god vei til å akseptere fibertauets særdeles gode egenskaper i dypvannsoperasjoner, sier John Knudsen, President Commercial Marine i Rolls-Royce.
Ordrevinner
Kleven har i løpet av de to siste ukene fått ordre på sju nybygg, hvorav noen skal bygges ved Myklebust Verft. Endelig fordeling mellom Kleven Verft i Ulstein og Myklebust verft er ikke bestemt.
De siste kontraktene omfatter seks ankerhåndteringsfartøy (AHTS) for Maersk Supply Service og ett skip for diamantselskapet DeBeers for diamantutvinning på 150 meters dyp utenfor Namibia.
Da opplyste Kleven at konsernet hadde 18 fartøy i ordreboka, med en samlet verdi på om lag 12 milliarder kroner.
Les også:
Karbonbåter kutter 40 prosent av utslippene
