Endringer i klima, bruk av nye kjemikalier og økt aktivitet i flere næringer har ført til at Klima- og forurensningsdirektoratets (Klif) behov for å overvåke forurensning har økt betraktelig.
Men budsjettet har ikke økt i takt med behovene, skriver Klifs direktør Ellen Hambro i et brev til Miljøverndepartementet.
Les også: Overvåker miljøet i sanntid
Ferskvann og åpent hav
Direktoratet ønsker å styrke overvåkingen av klimagasser og Forsker på surt hav samt den økte tilførselen av miljøgifter og næringssalter som klimaendringer og økt nedbørsmengde fører med seg.
For å kunne gjøre dette, ser Klif seg nødt til å redusere overvåkingen av forsurende stoffer og deres effekt i ferskvann, samt overvåking av miljøgifter i åpne havområder.
Les også: Forsuring kan ramme fiskerinæringen
Oppfyller ikke EU-direktiv
Omprioriteringene fører til at Norge oppfyller sine rapporteringskrav i henhold til EU-direktiver bedre enn tidligere.
«Men vi klarer likevel ikke på langt nær å oppfylle fremtidige krav i henhold til vanndirektivet. Spesielt skyldes det at den geografiske dekningsgraden blir altfor dårlig», skriver Hambro.
Les også: – Norge må lære av Østerrike
Det får Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken til å reagere.
– Tiltak vil jo være i blinde om man ikke har overvåking. Vi forutsetter at Norge oppfyller alle sine overvåkingsforpliktelser, sier han.
Borten Moe: – Brussel-byråkratene har knapt sett en regulert elv
Ødelegger for forskningen
Omprioriteringen vil også få konsekvenser for videreføring av lange tidsserier med overvåkingsdata som overvåkingen har bygget opp gjennom 20–30 år.
«Vi vil videreføre de viktigste lange tidsseriene som blant annet kan brukes i klimaovervåkingen, men vi er nødt til å legge ned de som har minst relevans for miljøforvaltningen. Dette kan ha betydelige negative konsekvenser for miljøforskningen som i lang tid har brukt overvåkingsresultater i sitt forskningsarbeid», skriver Klif.
Les også: Innfrir miljøteknologihåp
Stramme budsjetter
Nedprioriteringene foretas i lys av det Hambro kaller «stramme budsjetter». I 2011 er Klifs overvåkingsbudsjett på 74,7 millioner kroner.
Klif har i tillegg til overvåkingsbudsjettet brukt mellom 10 og 16 millioner kroner ekstra hvert år, blant annet fra sitt eget driftsbudsjett, for å dekke de høyest prioriterte overvåkingsbehovene.
Les også: Klif vil fengsle søppelsvin
Kontrollerer seg selv
Direktoratet mener de har strukket strikken så langt de kan når det gjelder å ta ut effektiviseringsgevinster.
En mulighet for å få gjennomført mer overvåking, er ifølge Klif å pålegge forurensere å finansiere en større grad av overvåkingen.
Miljøverndepartementet ønsker ikke å kommentere saken før de har fått vurdert brevets innhold nærmere.
Les også:
Nye data hvert 30. minutt:
Overvåker miljøet med satelitter
