Harald Norem har vært en av våre fremste fagpersoner i veibygging, som tidligere professor i faget ved NTNU. I TU påviser han bedre samfunnsøkonomi ved å tillate større trafikk på de beste veiene våre før det bygges ny.
For eksempel bør bred firefelts vei «bare benyttes for årsdøgntrafikk større enn 20.000». Dette støttes.
Samtidig undrer det meg at klima ikke er med i begrunnelsen hans. Selv det «oljedrevne» internasjonale energibyrået, IEA, anbefalte i høst at alle land senker farten på motorveier med 10 km i timen for å bruke mindre drivstoff. Et langsiktig tiltak.
Lavere fart = billigere vei
Men i norsk topografi betyr lavere fartsgrense også at nye veier bygges billigere, slik Norem sier. Nettopp her ligger store og umiddelbare klimagevinster. Som kjent er det sterk korrelasjon mellom anleggskostnad og karbonavtrykk, i skala 35-50 tonn CO2/million investert, ved «tradisjonell teknologi» uten påkostede klimatiltak.
Studier av en rekke veiprosjekter, gjort ved Universitetet i Agder og i Statens vegvesen, viser dette. Løpende debatt om kraft til sokkelen viser også at Norge neppe når klimamålene for 2030. I en rapport i fjor høst skrev DNV at vi vil bomme grovt.
Kutt som monner
Jeg håper dagens veistudenter lærer om de mest klimavennlige løsningene. Og at smalere veier og kortere bruer og tunneler monner lite hvis pengene bare flyttes til andre prosjekter.
For vi må snarest vurdere ikke bare dimensjonering, men også omfanget av vei- og banebygging. Bare kutt i totalrammene til vei og bane gir raske kutt – og kutt som monner i Norges store karbonavtrykk.
Dette innlegget ble først publisert i TU-magasinet, nr. 4/2022
