For å nå Norges klimamål om å redusere utslippene med 55 prosent innen 2030, skulle vi ha redusert utslippene med 7 prosent hvert år fra 2020. Men den gang ei. De siste to årene har vi knapt redusert utslippene våre. Derfor starter vi Norges første klimabudsjett med 900.000 tonn i «utslippsgjeld»!
I klimabudsjettet legger klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) frem at 700.000 tonn CO2 skal kuttes i 2023, altså nesten 80 prosent av utslippsgjelden, slik at klimabudsjettet nærmer seg en balanse. Men hvordan sikrer vi en helhetlig grønn omstilling når regjeringen foreslår at fornybar energi skal få høyere skatt enn olje og gass? Hvor Regjeringen legger pengene, sier hvilken retning vi ønsker å gå i. Når regjeringen velger å holde på oljepakken – kan vi da likevel si at vi skal ha en helhetlig klimaomstilling?
Norge er for dårlig på omstilling og innovasjon
Vi trenger altså en kraftig omstilling, nye måter å tenke på og en helt ny retning dersom vi skal kvitte oss med denne utslippsgjelden. Da er det påfallende at Norge kommer dårlig ut på innovasjons- og sirkularitetsgrad på internasjonal rangering.
Både Abelias omstillingsbarometer og Global Innovation Index viser at Norge er bakpå sammenlignet med andre land både i Skandinavia og verden. Spesielt innen digitalisering, kompetanse, innovasjonsevne og konkurransekraft skårer Norge lavt.
Samtidig understreker Verdens meteorologi-organisasjon (WMO) at tilgang på pålitelige værmeldinger, vann- og klimainformasjon samt tjenester vil bli stadig viktigere for å kunne levere på økt etterspørsel av energi og styrke infrastrukturen til energisystemet. Vi kan ikke tillate oss å være dårlig på egenskapene som er avgjørende for gjennomføring av grønn omstilling.
For å være konkurransedyktig også i fremtiden er Norge avhengig av å satse mer på kompetanse og næringer vi trenger for å løse fremtidens problemer. Vi er nødt til å legge frem et statsbudsjett som sikrer mer utvikling av fornybar energi, energieffektiviseringstiltak og overgang til sirkulærøkonomi i norsk næringsliv. Det er bra at det innvilges mer støtte til Enova i 2023 for energieffektivisering, blant annet, men virkemidler til næringer som skal bane vei for grønn omstilling og innovasjon er det for få av.
Fiskere får 500 millioner kroner i kompensasjon for CO2-avgift
Hva gjør statsbudsjettet med energisikkerheten?
Klimaendringene fører til energiusikkerhet i verden, også i Norge. Verdens meteorologi-organisasjon (WMO) har i årets klimarapport fokusert på energi. Nettopp fordi tilgang på ren energi er nøkkelen for å redusere global oppvarming og sikre en bærekraftig utvikling.
Ifølge WMO må tilgang på strøm fra fornybare energikilder faktisk dobles innen 2030 for å nå klimamålene. Dette må derfor legges til grunn i Norges statsbudsjett og den nye klimaplanen til regjeringen.
Energisektoren står for om lag tre fjerdedeler av de globale klimagassutslippene. Og vi har ikke tid til å vente med tiltak. Er det én ting som er sikkert, så er det at vi trenger mer grønn kraft om vi skal sikre den grønne omstillingen. Da er det et paradoks at de virkemidlene som skal sikre at vi når klimamålene, også kan bli offer for konsekvenser av klimaendringene.
Kommune-Norge må få mer støtte til klimaomstilling
Jeg vet det må tøffe prioriteringer til for at statsbudsjettet skal gå opp. Men flere av tiltakene, som for eksempel skattelette og redusert veiavgift, kunne med fordel viket for et virkemiddelapparat for grønn omstilling i kommuner.
For global og nasjonal klimaomstilling vet vi alle at det må handles lokalt. Vi må omstille oss der vi er, og alle må med. For Norge betyr det at nasjonen som helhet ikke klarer å nå sine mål uten at kommunene er med. Det er kommunene som styrer samfunnsutviklingen med de kortene de har på hånden, men det er regjeringen som bestemmer hvilke kort kommunen får tilgang på. Hvis ikke kommunene har kompetanse, pengemuskel eller ressurser til grønn omstilling, vil det grønne skiftet gå for sakte – eller ikke skje i det hele tatt.
Mine erfaringer fra klimasats-prosjekter med kommuner er at disse grønne prosjektene ikke hadde skjedd uten støtten fra staten. Når denne nå legges ned, står kommunene helt alene. Klimasats-ordningen hadde trengt en forbedring på gjennomføring og oppfølging, ikke nedleggelse.
Nytt mål, nye muligheter
I klimaplanen varsler regjeringen en ny klimamelding i 2024. Ett nytt klimamål for 2035 skal meldes inn til våre internasjonale forpliktelser under Parisavtalen, og det er bra. Nye forpliktende klimamål gjør at fremtidige regjeringer ikke kan vri seg unna ansvaret. Det gir håp for fremtidige generasjoner. Med en åpen klimastatus fra regjeringen hvert år fremover vil det bli synlig for folket, næringslivet og akademia hvor landet ligger, og det vil bli enklere å komme med innspill til regjeringen om konkrete utslippsreduserende tiltak.
Derfor oppfordrer jeg deg til å følge med på klimabudsjettet og løfte frem konkrete problemstillinger og løsninger. Nå må vi handle for i morgen.
Bekymret for «realfagskrisen»: – Norge er blant de verste i Europa
