Ifølge foreløpige beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) lå utslippene av klimagasser i såkalt ikke-kvotepliktig sektor i Norge på om lag 25.370.000 tonn i 2021.
Det er 480.000 tonn mer enn kvoten Norge har fått tildelt.
I avtalen som Norge har inngått med EU om felles gjennomføring av klimamålene, er det nemlig satt et årlig tak på utslippene i ikke-kvotepliktig sektor fra og med 2021. EØS-tilsynet Esa har fastsatt dette taket til 25.164.459 tonn i 2021, men har da brukt en annen tellemåte enn SSB. Klima- og miljødepartementet opplyser at taket blir om lag 24.890.000 tonn hvis man regner det om til samme tellemåte som SSB har brukt.
Samtidig senkes taket år for år – slik at utslippene må kuttes med over én million tonn fra 2021 til 2022 hvis kravet for 2022 skal oppfylles.
Bindende regelverk
Det var Venstres Ola Elvestuen som var klima- og miljøminister da EU-reglene ble innlemmet i EØS-avtalen i 2018.
I dag sier han at dette var det viktigste han gjorde som statsråd. Grunnen er at regelverket binder alle norske regjeringer fram til 2030.
![Det var Venstres Ola Elvestuen som var klima- og miljøminister da EU-reglene ble innlemmet i EØS-avtalen i 2018. Nå mener han en skjerping av innsatsen må til. <i>Foto: Ole Berg-Rusten/NTB</i>](https://images.gfx.no/780x/2732/2732508/NTB_YQCyHMieJ94.jpg)
Nå må innsatsen forsterkes hvert år framover, fastholder Elvestuen.
– Dette er ikke et mål. Det er en forpliktelse som Norge har inngått med EU, og vi har den forpliktelsen på lik linje med alle EU-landene, sier han. – Det er ikke noe alternativ ikke å få regnskapet til å gå opp.
Viser til forrige regjering
NTB har også stilt klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) spørsmål om tallene. Han overlater til statssekretær Sigrid Hagerup Melhuus (Ap) å svare.
![HP Norge](https://images.gfx.no/80x/2757/2757793/hp%2520logo.png)
![](https://images.gfx.no/cx0,cy1244,cw8192,ch2731,2000x/2848/2848258/hp_day4_roz_ambiente_maja_0384_shot_086%2520(1).jpg)
– Utslippstallene for 2021 er foreløpige, og fordelingen på kilder kan endres. Likevel er det bekymringsfullt at utslippene i 2021 sannsynligvis er høyere enn vårt utslippsbudsjett, sier Melhuus.
Hun peker på den forrige regjeringen:
– Utslippene i 2021 er i svært stor grad et resultat av forrige regjerings klimapolitikk. Det ble regjeringsskifte i oktober.
Melhuus mener klimapolitikken i Norge har vært bakpå i flere år.
– Det merker vi konsekvensene av nå, for klimatiltak trenger ofte noe tid til å settes i verk og deretter til å virke, advarer hun.
![Her er en av tømmestasjonene for septik fra småbåter i Oslo, i nærheten av Ulvøya.](https://images.gfx.no/130x87/2847/2847890/NTB_2y1-ErRsWiU.jpg)
MDG stusser over kloakkforbud: – Tvinger mange til å bli lovbrytere
Fleksibilitet
Det overordnede målet i avtalen med EU er at klimautslippene i ikke-kvotepliktig sektor i Norge skal kuttes med 40 prosent fra 2005-nivå innen 2030.
![Schneider Electric](https://images.gfx.no/80x/2717/2717830/squarelogo_RGB.png)
![Kyoto Group og Schneider Electric inngår intensjonsavtale – skal elektrifisere industrien sammen](https://images.gfx.no/1000x333/2826/2826421/Ronny_Micaelsen_1600x900.jpg)
Det som kalles ikke-kvotepliktig sektor, er de utslippene som faller utenfor EUs kvotesystem for bedrifter (ETS) – det vil si utslipp fra transport, bygg, avfall, jordbruk og noe industri. Til sammen er det snakk om omtrent halvparten av klimagassene som slippes ut i Norge.
Men EU-reglene gir også Norge fleksibilitet.
Den viktigste fleksibiliteten er en pott på snaut seks millioner kvoter som er overført fra ETS til ikke-kvotepliktig sektor. Disse kvotene utgjør nå en slags sparekonto som Norge kan tappe hvis utslippskravene i ikke-kvotepliktig sektor ikke nås.
I tillegg kan Norge låne kvoter fra senere år, kjøpe kvoter fra andre europeiske land eller trekke ifra noe CO2 som bindes i skog.
Skjerping i vente
Elvestuen mener målet bør være at sparekontoen ikke tappes i det hele tatt. I stedet kan ETS-kvotene slettes, foreslår han. Det vil bety at utslippskuttet blir enda større.
Samtidig er EU i disse dager på vei inn i sluttforhandlingene om en skjerping av målene. Når denne skjerpingen blir vedtatt, må Norge regne med å bli bedt om å godta et kutt på 50 prosent i stedet for 40 prosent innen 2030.
– Så dette vil bli enda tøffere, sier Elvestuen.
Melhuus sier at løsningen er å stramme til klimapolitikken hvert eneste år framover. Men hun gir ikke noe direkte svar på om det er aktuelt for regjeringen å ta i bruk den fleksibiliteten som EU tillater.
Det endelige oppgjøret for utslippene i perioden 2021–2025 skjer først i 2028.
![En mann sprayer vann på pendlere for å kjøle dem ned i byen Ahmedabad i India.](https://images.gfx.no/130x87/2843/2843460/NTB_QaDZcBfjTZ0.jpg)
Tolv måneder på rad med rekordhøye temperaturer