Ifølge foreløpige beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) lå utslippene av klimagasser i såkalt ikke-kvotepliktig sektor i Norge på om lag 25.370.000 tonn i 2021.
Det er 480.000 tonn mer enn kvoten Norge har fått tildelt.
I avtalen som Norge har inngått med EU om felles gjennomføring av klimamålene, er det nemlig satt et årlig tak på utslippene i ikke-kvotepliktig sektor fra og med 2021. EØS-tilsynet Esa har fastsatt dette taket til 25.164.459 tonn i 2021, men har da brukt en annen tellemåte enn SSB. Klima- og miljødepartementet opplyser at taket blir om lag 24.890.000 tonn hvis man regner det om til samme tellemåte som SSB har brukt.
Samtidig senkes taket år for år – slik at utslippene må kuttes med over én million tonn fra 2021 til 2022 hvis kravet for 2022 skal oppfylles.
Bindende regelverk
Det var Venstres Ola Elvestuen som var klima- og miljøminister da EU-reglene ble innlemmet i EØS-avtalen i 2018.
I dag sier han at dette var det viktigste han gjorde som statsråd. Grunnen er at regelverket binder alle norske regjeringer fram til 2030.
Nå må innsatsen forsterkes hvert år framover, fastholder Elvestuen.
– Dette er ikke et mål. Det er en forpliktelse som Norge har inngått med EU, og vi har den forpliktelsen på lik linje med alle EU-landene, sier han. – Det er ikke noe alternativ ikke å få regnskapet til å gå opp.
Viser til forrige regjering
NTB har også stilt klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) spørsmål om tallene. Han overlater til statssekretær Sigrid Hagerup Melhuus (Ap) å svare.
– Utslippstallene for 2021 er foreløpige, og fordelingen på kilder kan endres. Likevel er det bekymringsfullt at utslippene i 2021 sannsynligvis er høyere enn vårt utslippsbudsjett, sier Melhuus.
Hun peker på den forrige regjeringen:
– Utslippene i 2021 er i svært stor grad et resultat av forrige regjerings klimapolitikk. Det ble regjeringsskifte i oktober.
Melhuus mener klimapolitikken i Norge har vært bakpå i flere år.
– Det merker vi konsekvensene av nå, for klimatiltak trenger ofte noe tid til å settes i verk og deretter til å virke, advarer hun.
Boeing-topper må møte etterlatte etter 737 Max-ulykker
Fleksibilitet
Det overordnede målet i avtalen med EU er at klimautslippene i ikke-kvotepliktig sektor i Norge skal kuttes med 40 prosent fra 2005-nivå innen 2030.
Det som kalles ikke-kvotepliktig sektor, er de utslippene som faller utenfor EUs kvotesystem for bedrifter (ETS) – det vil si utslipp fra transport, bygg, avfall, jordbruk og noe industri. Til sammen er det snakk om omtrent halvparten av klimagassene som slippes ut i Norge.
Men EU-reglene gir også Norge fleksibilitet.
Den viktigste fleksibiliteten er en pott på snaut seks millioner kvoter som er overført fra ETS til ikke-kvotepliktig sektor. Disse kvotene utgjør nå en slags sparekonto som Norge kan tappe hvis utslippskravene i ikke-kvotepliktig sektor ikke nås.
I tillegg kan Norge låne kvoter fra senere år, kjøpe kvoter fra andre europeiske land eller trekke ifra noe CO2 som bindes i skog.
Skjerping i vente
Elvestuen mener målet bør være at sparekontoen ikke tappes i det hele tatt. I stedet kan ETS-kvotene slettes, foreslår han. Det vil bety at utslippskuttet blir enda større.
Samtidig er EU i disse dager på vei inn i sluttforhandlingene om en skjerping av målene. Når denne skjerpingen blir vedtatt, må Norge regne med å bli bedt om å godta et kutt på 50 prosent i stedet for 40 prosent innen 2030.
– Så dette vil bli enda tøffere, sier Elvestuen.
Melhuus sier at løsningen er å stramme til klimapolitikken hvert eneste år framover. Men hun gir ikke noe direkte svar på om det er aktuelt for regjeringen å ta i bruk den fleksibiliteten som EU tillater.
Det endelige oppgjøret for utslippene i perioden 2021–2025 skjer først i 2028.
Stor strømproduksjon: Nest høyeste som har blitt målt
