Under en opprydding på en gammel hytte kom en utgave av Det Beste fra mars 1956, til syne. En av hovedartiklene har tittelen: – Vi går mot er varmere klima.
Artikkelen slår fast at isen på polene trekker seg tilbake med mer enn 150 meter årlig.
En engelsk ekspert, klimatolog Charles Ernest Pelham Brooks (1888 - 1957), mente at polarområdene hadde nådd ned til sine kritiske størrelser, hvilket vil si at de ikke lenger avkjøler uften så mye at nye snømengder kan holde tritt med snøsmeltingen.
1800 års syklus
Allerede i 1955 hadde klimaendringene medført at New York hadde fått samme klima som Baltimore, rundt 200 kilometer lenger syd, hadde 100 år tidligere, og at endringene i klima fortsatte nordover i et økende tempo.
Dr. Svend Fredriksen ved det arktiske instituttet i Washington fastlår at det igjen er mulig å holde kveg og sauer syd på Grønland slik vikingene gjorde, og at selen drar nordover slik at fangst syd på Grønland er vanskelig.
Fredrikesn mente at hans studier viste at det varme og kalde klimaet endret seg i en syklus på1800 år, og at Grønland før siste kuldeperiode virkelig var et grønt land.
Dette bekreftes av Brooks som mente at siste varmeperiode ble innledet år 200 etter Kristus, da romerike nådde sitt toppunkt. I år 100 dyrket angelsakserne vindruer i England, nordmennene befolket Island og Grønland, og de dro i vesterled til Vinland. Etter dette ble det igjen kaldere.
Mindre fruktbare
Allikevel er artikkelens forfattere mest bekymret for påvirkningen det varmere klima har på mennesker. Noen av opplysningene som fremkommer er at kvinner og menn i varmere klima har dårligere fertilitet og de er gjennomgående lavere.
Slaktedyrene er også mindre, samt at folk tenker tregere slik at intelligenskvotienten synker. (Bekreftet av undersøkelser i sydstatene)
Enda verre er det at selvmordsraten, antallet sædelighetsforbrytelser og sinnsykdom er på topp i de varmeste periodene av året, og at dette forsterkes av høye temperaturer.
