Klimaendringene skjer mye raskere på Svalbard enn andre steder i verden, konstaterer utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).
Hun er vertskap for en konferanse om klimaendringene og håndtering av risiko som denne uken holdes på Svalbard. Deltakerne var tirsdag i Ny-Ålesund, den nordligste permanente sivile bosetningen noe sted i verden.
Søreide mener den arktiske øygruppa gir en god illustrasjon av forandringene som skjer – om enn med et negativt fortegn.
– Man kan nærmest se klimaendringene mens man er her, sier Eriksen Søreide i Ny-Ålesund.
93 måneder over normalen
Oppvarmingen i Arktis går omtrent dobbelt så fort som på resten av kloden, og Svalbard ligger i et område med raskere oppvarming enn resten av Arktis.
I 93 måneder på rad er det i Longyearbyen målt høyere temperaturer enn normalen. Permafrosten smelter, sjøisen krymper og isbreene trekker seg tilbake.
Ved Svalbard globale frøhvelv, som skal beskytte såkorn fra hele verden mot naturkatastrofer og krig, er store utbedringer i gang for å hindre at smeltevann trenger inn i anlegget.
Eriksen Søreide påpeker at endringene ikke har sitt utspring på Svalbard, men i utslipp av klimagasser andre steder på kloden.
– Aktivitet andre steder globalt merkes først her. Det gjør Svalbard unikt i forskningssammenheng. Her kan man mye raskere enn andre steder se klimaendringene og det som kommer til å skje, sier hun.
Åpenhet om risiko
I tillegg til en rekke internasjonale forskere er finansfolk og representanter for næringslivet invitert til årets utgave av Ny-Ålesund Symposium.
Her diskuterer de blant annet nye tiltak og initiativ i finansnæringen som kan dreie økonomien i en mer bærekraftig retning. Et eksempel er nye krav om at selskaper må informere om hvilken risiko de utsettes for som følge av klimaendringene.
Både framtidige naturkatastrofer og innstramminger i myndighetenes miljøkrav kan påvirke selskapenes inntjening. Hvis selskapene er åpne om hvordan de kan påvirkes av slike endringer, blir det lettere for investorer å vurdere framtidsutsiktene deres.
– Noe av det finanssektoren er veldig god på, er å prissette risiko, sier Eriksen Søreide.
Som et eksempel på slik risiko viser hun til økningen i ekstremvær. Ifølge EU-kommisjonen har de globale økonomiske tapene som følge av ekstremvær steget 86 prosent på ti år.
- For abonnenter: Dette vil Maersk lære i Nordøstpassasjen
Boring i Barentshavet
I tillegg til at den arktiske temperaturøkningen skaper lokale utfordringer, har den utløst stor internasjonal interesse for mulighetene som åpner seg når isen smelter.
Et konteinerskip er i disse dager på vei gjennom Nordøstpassasjen nord for Sibir, trolig for første gang for denne typen fartøy. Og norske myndigheter har åpnet for oljeboring i Barentshavet, hvor iskanten flytter seg nordover.
Oljen som i framtiden hentes opp i Arktis, vil bidra til å øke verdens CO2-utslipp når den forbrennes. Miljøaktivister mener oljeboringen i Barentshavet bryter med grunnlovens miljøparagraf – men påstanden ble i fjor avvist av Oslo tingrett.
På spørsmål om den økende utnyttelsen av ressurser i et smeltende Arktis er et paradoks, svarer Eriksen Søreide «både ja og nei». Hun framholder at mye næringsvirksomhet i nord må forholde seg til strenge miljøstandarder.
– Jeg mener Norge jobber med olje og gass på en måte som er bærekraftig og med et mye lavere miljøfotavtrykk enn mange andre, sier utenriksministeren.
