Dyster rekord etter dyster rekord ble slått: Milliarder av mennesker globalt opplevde flommer, hetebølger, stormer, brann og tørke som nådde nye høyder.
I det året nærmer seg slutten, er konklusjonen både klar og nedslående: 2024 var det varmeste året som noen gang er registrert, ifølge europeiske klimaforskere.
Men det er slett ikke sikkert 2024 vil beholde den tvilsomme æren spesielt lenge.
– På randen
– Det er sånn livet er nå, og det kommer ikke til å bli noe enklere. Det kommer bare til å bli vanskeligere. Det er det klimaendringer betyr, sier Andrew Pershing, programsjef ved Climate Central, en USA-basert klimaorganisasjon.
– Fordi vi fortsetter å forurense atmosfæren, kommer vi år etter år til å oppleve at havet blir varmere og varmere, at luften blir varmere og varmere, og at stormene blir kraftigere og mer ødeleggende, fortsetter han.
Andre bruker enda dristigere formuleringer.
– Vi står på randen av en irreversibel klimakatastrofe, heter det i årets klimarapport fra FN-organet Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).
Over 1,5 grader
Året som har gått var det første da planeten var mer enn 1,5 grader varmere enn det den var i førindustriell tid, ifølge EU-tjenesten Copernicus.
Førindustriell tid regnes som perioden mellom 1850-1900, da mennesker ikke brant fossilt brennstoff i så stor skala som nå.
Det store antallet dager med ekstremvarme som milliarder måtte holde ut var oppsiktsvekkende.
Søndag 21. juli var den varmeste dagen noensinne. Fram til mandag 22. juli.
Ekstrem varme
Disse påfølgende rekordene kom under den varmeste perioden som noen gang er registrert – juni til august – ifølge Climate Central.
De tre månedene utsatte milliarder av mennesker for ekstrem varme, kraftig regn, dødelige flommer, stormer og skogbranner.
Frederike Otto fra World Weather Attribution, et akademisk samarbeid som ser på hvilken rolle klimaendringer spiller i ekstremvær, sier at hetebølgene var et vendepunkt.
Verden har ikke innrettet seg: Mange dødsfall blir ikke registrert som å være relatert til hetebølgene, og noen afrikanske land mangler en offisiell definisjon for hetebølger, noe som betyr at handlingsplaner mot dem ikke slår inn, sier Otto.
– Det er en enorm mengde bevissthet som må til for å tilpasse seg dagens ekstremvarme, og vi kommer selvfølgelig til å oppleve verre tider, sier hun til Thomas Reuters-stiftelsen.
Fugler falt ned
Mellom 16. og 24. juli opplevde over 60 prosent av verdens befolkning hetebølger, som forskere sier er tre ganger så sannsynlig nå som følge av klimaendringene.
Det inkluderer 619 millioner mennesker i India, hvorav mer enn 40.000 fikk heteslag og over 100 døde i løpet av sommeren.
Fugler falt ned fra himmelen idet temperaturene nærmet seg 50 grader.
Andre land ble også berørt: Hetebølgene rammet områder fra Kina til Nigeria, Bangladesh til Brasil, Etiopia til Egypt, i tillegg til USA og Europa.
Ingen pause
Ifølge Climate Central hadde en firedel av verdens befolkning ingen pause fra ekstraordinær varme fra juni til august.
I løpet av disse månedene hadde 180 byer på den nordlige halvkule minst én farlig og ekstrem hetebølge – et fenomen som er blitt 21 ganger mer sannsynlig på grunn av menneskelige handlinger, sier organisasjonen.
– Antallet dager der man begynner å presse de fysiologiske grensene for menneskelig overlevelse er økende, sier Pershing i Climate Central. Han viser blant annet til Pakistan og Persiabukta som to områder som nærmet seg bristepunktet i år.
Hundrevis døde under pilegrimsreisen til Mekka da Saudi-Arabia bikket 50 grader.
Skogbranner
Ifølge Nasa blir ekstrem varme ofte forverret av at nettene også er varme, at det mangler grøntarealer eller klimaanlegg, eller at et område har mye betong, noe som absorberer varme.
Varme og tørke førte også til skogbranner i år, med branner rundt Middelhavet, i USA og Latin-Amerika – men også i det siberiske Arktis og Pantanal-våtmarkene i Brasil.
– Pantanal er et vått område som ikke skal brenne flere måneder i strekk. Det er noe jeg vil være obs på neste år, da vi ser skogbranner i økosystemer som ikke har for vane å brenne, sier Otto.
Rammer sårbare
Det «nye livet» rammer sårbare grupper hardest.
– Folk som dør av varmerelaterte årsaker er ikke millionærer eller milliardærer, sier Pershing.
– Dersom du er en rimelig velstående person har du råd til klimaanlegg, du har et kjøretøy som kan ta deg dit du skal, og du har måter å holde deg kjølig på. Dersom du ikke har tilgang til disse tingene, eller mister dem på grunn av et strømbrudd eller en storm, blir du ekstra sårbar.
I Afrika rammes nesten 93 prosent av vanlige arbeidere av ekstremvarme. På den arabiske halvøy er det mer enn 83 prosent av arbeiderne.
Empati
For Otto ligger svaret på den økende risikoen i empati – at sårbare og fattige prioriteres når det tas klimatiltak.
– I Bangladesh, når overlevelsen til fattige mennesker blir hovedfokuset for tiltak, ser vi et samfunn som virkelig er godt rustet til å håndtere tropiske stormer, sier hun.
– Folk vet hva de skal gjøre, da det øves og forberedes.
Men lyspunktene er sjeldne, sier hun.
– Empati er en mangelvare.
Håper på endring
Ingen venter seg at ekstremværet kommer til å avta med det første, men Otto håper at folk kan endre på sine forurensende vaner.
– Det er en grunn til optimisme. Å klamre seg til fossilt brennstoff gir stadig mindre mening for lands økonomier, mener hun.
Forberedelser i Europa førte også til færre dødsfall i årets flom enn tidligere, poengterer hun.
Men Pershing er bekymret for at folk skal tilpasse seg den nye hverdagen i stedet for å prøve å endre den.
– Folk har en egen måte å venne seg til ting på, og man kan bli litt følelsesløs av det, sier han.
EU-rapport: 2024 blir det varmeste året som er målt
